På sykehjemsavdelingen for alkoholikere

Til Stovnerskogen kommer alkoholikerne når de ikke lenger kan bo hjemme eller på en annen instititusjon. De kommer fordi de etterhvert trenger sykepleiefaglig hjelp til alvorlige sårbehandling, hjelp til å få i seg medisinene, noen er rullestolbrukere, noen har hatt slag, noen har kols.

De er fra 50 år og oppover, det er mye yngre enn de som pleier være på sykehjem. De aller fleste er menn. Institusjonen er åpen for alle typer rusmisbrukere. De aller fleste er alkoholikere.

– De kommer også hit når boevnen er blitt borte. De kunne forsåvidt vært på et vanlig sykehjem, men de ville skille seg mye ut i væremåte og hvordan de kler seg. De ville føle seg utenfor. Her er den ene akkurat like bra som den andre, sier Holger Olsen, institusjonssjef på Stovnerskogen sykehjem.

Med høflighet og respekt

Åge Sørlie er 72 år og alkoholiker. Han har bodd på flere institusjoner for folk med rusproblemer. Nå bor han på Stovnerskogen, det eneste sykehjemmet i Oslo med avdeling for mennesker med rusproblemer.

– Hvorfor er du her?

– Det må jo være for fyll og dritt, da?

På Stovnerskogen sykehjem er de opptatt av verdighet. Alle som bor der skal behandles med samme høflighet og respekt som alle andre.

Det er også en annen avdeling på sykehjemmet, for folk som ikke har rusproblemer. Instititusjonssjefen sier at det aldri har vært krangel eller engstelse mellom de to gruppene, men at et fåtall pårørerende er engstelige.

Artikkelen fortsetter under videoen

Hvordan trives Åge Sørlie på Stovnerskogen sykehjem?

– Ikke noe særlig, du. Det er alt for dyrt å bo her. De tar 85% av pensjonen min. Jeg skal jo ha til tobakk og en liten dram.

En gang var Åge Sørlie bilmekaniker og bodde på Kolsås med kone og ei datter.

– Det er ikke alle som har jobba 40 år i det samme firmaet, sier Åge Sørlie.

For 20 år siden tjente han godt. Da var det mer penger til røyk og dram. Kona arbeidet på kontoret til bilmekanikerfirmaet. Nå er de ikke gift lenger.

– Jeg ble skilt. Så gikk det gæernt. Jeg flyttet til mora mi. Hun har slitt med meg.

Artikkelen fortsetter under bildet

Åge Sørlie sier at han ikke har venner. Han får besøk av en søster. Mora er 102 år og bor på et annet sykehjem. Åge Sørlie sier at han ikke besøker henne, hun kjenner ham ikke igjen.

– Søstra mi besøker henne. Hun kjenner igjen henne.

Allmenntilstanden blir bedre

Erfaringen de anstatte på sykehjemmet har, er at den fysiske og psykiske almenntilstanden hos beboerne går opp.

– Når en gammel alkoholiker kommer inn har det vært så som så med kosthold, personlig hygiene, betaling av regninger, slike ting som de fleste tar seg av. Vi får sakte men sikkert disse tingene på plass, sier Holger Olsen.

Åge Sørlie sitter på røykerommet på sykehjemmet. Han drikker av ei flaske med lettøl som han tar frem fra innerlomma på boblejakken med jevne mellomrom.

– Hva liker du her?

– Nei. Jeg vet ikke hva det skulle være.

– Maten?

– Den er veldig god. Alt er ikke negativt. I fjor hadde vi fine turer, til Sjøflyhavna og Malmøya. Gratis selvfølgelig.

Tilbudet er for dårlig kjent

I Oslo kommune finnes det 16 plasser som er tilrettelagt for gamle rusmisbrukere. Frelsesarmeen og Bymisjonen mener det trengs 20 nye plasser. Men sosialbyråd Anniken Hauglie har ikke planlagt å opprette nye langtidsplasser nå.

– Vi oppretter sju nye korttidsplasser i høst. Det viktigste vil være å tilby tjenester i eget hjem for de som bor hjemme, sier byråden.

Hun sier videre at det kan bli aktuelt å opprette flere langtidsplasser senere, om de ser et behov for det.

• Les mer: Rusmisbrukere er uten sykehjemsplasser
• Les også: – Folk som ruser seg får nyresvikt og kreft som oss andre.

De som bor på avdelingen for rusmisbrukere på Stovnerskogen sykehjem, blir sjelden hjulpet dit av pårørerende, fordi mange ikke har kontakt med dem. Det er hjemmetjenesten eller en annen institusjon som søker dem inn.

– Vi har ikke hatt kø her. Det kan komme av at tilbudet er for dårlig kjent, sier Holger Olsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Billig pils og billig vodka

Mange av beboerne på Stovnerskogen sykehjem reduserer drikkingen etter en stund på institusjonen. Holger Olsen tror behovet kan gå ned når beboerne får dekket basisbehovene bedre.

To tredeler av de som bor på Stovnerskogen inngår avtaler med de ansatte om hvor mye de skal drikke i løpet av dagen, og så blir alkoholenhetene porsjonert jevnt utover dagen. Det gjør at de unngår å gå tomme på ettermiddagen.

– Jeg tror nok også at de har et indre ønske om å redusere.

Åge Storlie drikker 4 halvlitere om dagen, og det hender han sper på med vodka. Hver tirsdag får han pengene sine og da har han fast avtale med en drosjesjåfør som kjører ham til butikken og som også går inn og handler for ham.

Åge har hatt lårbeinsbrudd, har spesialseng på rommet, beina er magre og han bruker gåstol.

Han lar sjåføren kjøpe Grans pils, det er billigst. Det er billigere enn brus.

– Ei halv ei, med - si, Kalinka, koster jo 200 kroner.

Hva skjer med de som ikke lenger kan besørge sine egne alkoholinntak? Holger Olsen sier at noen gjør avtale med pårørende eller Vinmonopolet om levering. Andre blir så dårlige at de slutter å drikke.