Nordmenn har lagt sin elsk på svenskekysten og kjøper alt fra hus til små rødmalte «stugor», men nå blir det vanskeligere å gjøre noe i strandsonen.
– Vi har et enormt press på Bohuslänkysten av blant annet nordmenn, sier Malin Christiansson i Naturvårdsenheten hos Länsstyrelsen til NRK.
- LES:
Nå har nemlig Länsstyrelsen i Västra Götaland bestemt at flere områder skal få en strandsone på 300 meter.
– Alle skal ha rett til strendene
Svenskene holder friheten til å ferdes langs kysten høyt og har lovfestet forbud mot å sperre av kystlinjen for ferdsel.
- LES:
I hele Sverige er strandsonen på 100 meter, men Länsstyrelsen har mulighet til å utvide til 300 meter, skriver Sveriges Radio. Flere steder har allerede 300 meter, noe de fikk på 90-tallet, men etter føringer fra regjeringen har det vært en full gjennomgang av strandsonen.
Nå er gjennomgangen avsluttet og man ser at flere trenger hardere skyts.
Spesielt er trykket om sommeren stort og det er ikke bare nordmenn som strømmer til, forteller Christiansson.
Bohuslänkysten er populær blant svensker og tyskere også, og vi har et trykk gjennom hele året.
Grunnen til at de vil ha strengere regler for bygging i strandsonen, er at alle skal ha rett til strendene ifølge allemannsretten og dessuten vil svenske myndigheter beholde gode livsvilkår for plante- og dyreriket på land og i vann.
- LES:
Mens det blir strengere langs kysten, slipper man nå opp langs flere innsjøer i Sverige, hvor sonen nå blir 100 meter i blant annet Dalsland.
Mindre plass på stranda
I Norge har vi 100-meters belte i strandsonen, men selv om regelverket er strengt, fortsetter kysten vår å tette seg igjen.
Hyttebygging krymper strandsonen, og størst er presset rundt Oslofjorden. Der gjenstår det nå kun førti kvadratmeter per person til å nyte friluftslivets gleder på langs vannet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
- LES:
De la frem en rapport i sommer om presset på strandsonen de siste fem årene.
Der kom det frem at fritidsboliger er den vanligste bygningstypen i strandsonen utenfor tettsteder.
Flest nye bygninger innenfor 100-metersbeltet ble igangsatt utenfor tettstedene, i hittil ubebygd terreng. I 2012 ble i underkant av 3 120 nye bygninger igangsatt, mot 4 185 bygninger i 2006.
I perioden 2000-2013 har andelen strandsonearealer som er påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark økt med 72 400 dekar.
Denne endringen tilsvarer Østfolds og Akershus samlete strandsoneareal og resulterte i at 31,1 prosent av Norges strandsoneareal i starten av 2013 var påvirket av menneskelige inngrep.
