– I utgangspunktet tenker vi at det kjempefint at de flytter hit og alle innbyggere er like mye verdt, sier mangfoldsrådgiver Flemming Johnsen i Sarpsborg kommune.
Men det er en gruppe flyktninger som skaper utfordringer for østfoldbyen:
Flyktninger som har blitt bosatt i en annen kommune, men som senere velger å flytte til Sarpsborg.
– Vi har et hardere trykk av innbyggervekst, som i tillegg har et stort behov for hjelp fra kommunen, enn det vi kan håndtere, sier Johnsen.
Flerkulturell rådgiver Besa Emini i Nav Sarpsborg forteller at det er veldig mange som ønsker å bo i kommunen.
– Vi har sett at det har blitt spesielt store utfordringer de siste årene, sier Emini.
Besa Emini er flerkulturell rådgiver i NAV i Sarpsborg. Stillingen er opprettet spesielt for å jobbe med sekundær tilflyttede flyktninger.
Foto: Julie Helene Günther / NRKHun mener det er naturlig at flere velger å flytte til Sarpsborg.
– De som kom med flyktningstrømmen i 2015 og 2016 har oppfylt fem års botid og kan flytte til andre kommuner i landet, forklarer hun.
– På grunn av nettverk, klima og andre forhold er Sarpsborg et veldig populært sted å flytte til.
I fjor mottok Sarpsborg flest sekundær tilflyttede flyktninger per innbygger av alle landets kommuner.
Det har ført til vanskelige problemstillinger i en kommune som fra før har en krevende økonomi.
– Flytter til arbeidsledighet
Når en flyktning blir bosatt i en kommune i Norge, får kommunen et økonomisk tilskudd øremerket integrering. Tilskuddet følger personen i fem år.
Etter disse fem årene, velger mange å flytte til mer sentrale kommuner på Østlandet. Kommunen de flytter til får da ikke integreringstilskudd.
– Vi er som et fluepapir på innvandrere og flyktninger når de kan flytte etter fem år, sier Johnsen.
– Vi har eksempler på familier som har flyttet fra fast jobb i Nord-Norge til arbeidsledighet i Sarpsborg.
Nav Sarpsborg er opptatt av å gi den enkelte flyktning tilpasset tilrettelegging.
Foto: Sara Vilde Solås/NRKFrp har tidligere fremmet et forslag at flyktninger må være selvforsørgende før de kan flytte.
Mangler boliger, lærere og tolker
Sarpsborg kommune ønsker flyktningene velkommen og vil at de skal bli godt integrert. Men ressursene er knappe.
– Det er ikke nok gode boliger, det er ikke nok lærere, det er ikke nok tolker. Du mangler rett og slett alt du skal for at du skal lykkes, sier ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap).
I 2020 var 28,1 prosent av alle sosialhjelpsmottakere i Sarpsborg sekundær tilflyttede flyktninger.
Flemming Johnsen er mangfoldsrådgiver i Sarpsborg kommune. Han forteller at de har en utfordring med å håndtere alle flyktningene som kommer.
Foto: Julie Helene Günther / NRK– Mange flytter fra store tilpassede villaer med plass til mange barn, til små «hattehyller» her nede, sier mangfoldsrådgiver Johnsen.
Han mener det fører til at mange barn bor i boliger som ikke er godt nok tilpasset for at de får en verdig oppvekst.
Og det er ikke uten grunn.
Barnefattigdom
Sarpsborg er den kommunen i landet som har flest barn som lever i familier med svært lav inntekt. Johnsen mener det henger sammen med befolkningsveksten.
– Man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne at en av hovedgrunnene til at vi er på toppen er at vi har stor sekundær tilflytting av barnerike familier, sier han.
6 av 10 barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt i Norge kommer fra familier med innvandrerbakgrunn.
Svært mange barn i Sarpsborg lever i familier med vedvarende lavinntekt.
Foto: Sebastian Nordli / NRKBarne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hvilke tiltak som har best effekt for denne gruppen.
– Vi vet at barn med innvandrerbakgrunn er særlig utsatte. Dette er og noe ekspertgruppa ser på. Jeg ser frem til å få deres anbefalinger og forslag til tiltak i løpet av høsten, skriver Toppe i en e-post til NRK.
Har et ekstra fokus
Nav Sarpsborg tar oppgaven med integrering av gruppen på alvor.
– Sarpsborg er en veldig inkluderende by og et fint sted å oppdra en familie, men utfordringene ligger i å finne rette tiltak for å hjelpe det enkelte mennesket med å komme seg videre, sier Emini i Nav.
Emini har selv kjent på hvordan det er å emigrere til et nytt land. Hun er opptatt av at flyktningene skal få den hjelpen de trenger.
Foto: Julie Helene Günther / NRKHun jobber spesifikt med sekundær tilflyttede flyktninger og kom selv til Skandinavia i ungdomsårene under Balkan-krigen. Hun forteller varmt om flyktningene som gjør så godt de kan og prøver å komme seg ut i arbeid.
Men til tross for at de har et ekstra fokus på gruppen er det krevende utfordringer å løse.
– Det er omfanget av flyktninger som gjør at vi er nødt til å se nærmere på hvordan vi kan finne bedre løsninger for de som kommer til oss, sier Emini.
Ingen åpenbar løsning
Arbeiderpartiet har styrt Sarpsborg i over 100 år. I år puster Høyre dem i nakken.
Ordførerkandidat Magnus Arnesen (H) mener det ikke finnes noen enkel løsning på problematikken.
– Hadde det eksistert en mirakelkur, så hadde den nok vært prøvd ut allerede, sier han.
Ordførerkandidaten for Høyre i Sarpsborg, Magnus Arnesen, mener noe av løsningen kan være at Sarpsborg får mer midler.
Foto: Lars Håkon PedersenHøyre-politikeren mener Sarpsborg sammen med nabokommunen Fredrikstad burde blitt sett på som en storby. Til sammen har de to kommunene over 140.000 innbyggere.
– Vi er såpass sammensveiset at i sum er vi én storby. Men hvis du ser på hvordan midlene omfordeles, så får ikke vi noe storbyfordeler eller storbymidler, sier Arnesen.
Ordfører Sindre Martinsen-Evje, som har hatt makten i byen i over 10 år, mener noe av løsningen ligger i ny områdesatsing i Østre bydel, hvor mange av disse flyktningene bor.
I mai fikk de 5 millioner fra regjeringen for å utjevne sosiale forskjeller, skriver lokalavisen Sarpsborg Arbeiderblad.