Hopp til innhold

Finner ikke barnebøker om skeive familier - Tale lagde sin egen bok for barna

Godt over 1 600 barn vokser opp med likekjønnede foreldre i Norge, likevel finnes det knapt en eneste barnebok som passer dem.

Mor leser en barnebok for datteren.

LESESTUND: Familien er glad i å lese bøker for barna, men de kunne ønske det fantes et større utvalg.

Foto: Privat

– Hvorfor har Lotta to mammaer?

Det er ikke alltid så enkelt å forklare de aller minste hvorfor noe er annerledes. Tale Tøstie og kona Kaja Slotnæs har blitt vant til å svare på spørsmålet.

I barnehagen lurer de små på det meste og familien forsøker å forklare så godt de kan.

– Det er ikke bare bare å svare en 4-åring. Du skal svare kort og forståelig, sier Tøstie.

Bakgrunnen som lærer kommer godt med når hun må forklare. Tøstie er opptatt av å møte dem på en god måte, men er også bevisst på at det ikke skal kunne oppfattes som ubehagelig for datteren.

– Barn har en tendens til å være veldig repeterende og spørre om det samme flere ganger. Men til slutt gir de seg.

Mangelvare

Over 1 600 barn vokser opp med likekjønnede foreldre, viser tall fra Bufdir. Men det gjenspeiles ikke i barnelitteraturen.

Både Cappelen Damm og Gyldendal sier til NRK at slike bøker er en mangelvare.

Tøstie har forsøkt å finne bøker med mer mangfold. Bøker som viser likekjønnede foreldre i en normal familiesituasjon.

– Jeg begynte med et Google-søk, men det var ingenting som dukket opp, sier Tøstie.

Tale Trøstie og kona etterlyser flere barnebøker som illustrerer likekjønnede par.

Tale Tøstie og Kaja Slotnæs ønsker seg mer mangfold i barnebøker.

Foto: Privat

Flere familieformer

Professor i nordisk litteratur ved Universitet i Bergen, Eirik Vassenden, forteller at mangfold kan være spesielt viktig i barnelitteraturen. Det er fordi det er mer utfordrende for de minste å vite hva som kan mangle i en fortelling.

– Barn har ikke den samme evnen som voksne til å vurdere, sier Vassenden.

Han får støtte fra Tone Hellesund professor i kulturvitenskap ved samme universitet. Hun forteller at det er viktig med representasjon av ulike familieformer.

– Det er viktig for at barn skal føle seg som en naturlig og selvsagt del av samfunnet, sier hun.

Les også: Mathea blir trakassert hver eneste uke

Bilde av Mathea Monclair, som sitter i en sofa.
Bilde av Mathea Monclair, som sitter i en sofa.

Etterlyser mer

De siste fem årene har antallet barn som vokser opp med likekjønnede foreldre økt med over 63 prosent, viser tall fra Bufdir. Oversikten er ikke fullstendig og trolig er antallet høyere.

Da Tøstie lette etter bøker til datteren var det kun forskning om likekjønnede foreldre som dukket opp.

– Jeg synes det var veldig rart, sier Tøstie.

Hun er opptatt av å lese for barna sine slik at de kan utvikle en bedre forståelse av sin identitet. Mangelen på bøker har fått henne til å ta saken i egne hender.

– Da førstemann var liten lagde jeg en egen barnebok.

Etter hvert som datteren har blitt eldre har hun kjent på et desto større behov for bøker, som passer deres familie.

– Jeg vet hvor viktig det er å kunne møte mennesker du identifiserer deg med i litteraturen.

Barnebokmontasje til sak om årets beste barnebøker

Bokmontasje av et utvalg av fjorårets barnebøker.

– Greit å være annerledes

Vera Danielsen Lindbach er litteraturviter og barnebibliotekar. Hun brenner for en mer mangfoldig barnelitteratur og mener representasjon i barnebøker kan bidra til å bryte ned fordommer.

– Barn holder på med å finne ut hvem de er. For at de skal skjønne at folk er forskjellige, og at det er greit at noe er annerledes, må de kunne se det i litteraturen, sier Lindbach.

Barn i regnbuefamilier kan føle på ensomhet når de ikke kan kjenne seg igjen i litteraturen, forteller hun.

– Hvis man aldri ser sin egen familie i en bok kan man begynne å lure: Finnes jeg? Hvor finnes jeg? Finnes det andre som meg eller er jeg den eneste?

Litteraturviteren mener barnelitteraturen burde vise frem det som er annerledes på en normal måte.

– Vi må ikke problematisere det så veldig. Barnelitteraturen er veien til normalisering. Det vil ha enormt positiv innvirkning på samfunnet hvis alle kan kjenne seg igjen i litteraturen, sier Lindbach.

Selv om slike bøker er en mangelvare, finnes det noen unntak. Som for eksempel boken «Brillebjørn» av Ida Jackson.

Enklere for barn å forstå

Også tobarnsmoren Tøstie mener det er viktig at barn blir eksponert for ulike familieformer. Hun mener heller ikke regnbuefamilier blir godt nok illustrert i barnefilmer og TV-serier.

– Det er ganske mange TV-programmer som handler om familie, og derfor synes jeg det er rart at det er så lite mangfold i familiene som blir vist frem.

Hun tror en mer mangfoldig barnelitteratur vil gjøre det enklere for andre barn å forstå. For datteren til Tøstie er to mammaer den virkeligheten hun kjenner.

Jeg tror de barna som lurer kanskje ikke ville stusset like mye over det, hvis de oftere så to fedre eller to mødre i underholdningen. Barnas virkelighet er den vi gir dem.

Hei

Tenkte du på noe spesielt da du leste denne saken? Jeg jobber med mangfold i NRK og vil gjerne høre fra deg! Send meg gjerne en e-post.