– Hver eneste dag kunne opp mot hundre personer bli drept på grunn av streik, sier Roba Kamise Egge.
Han kommer fra Etiopia og har jobbet som bussjåfør i Norge i to år. Han er en av de 3800 bussjåførene som ble tatt ut i streik på søndag.
For første gang skal han kjempe for rettigheter han mener han har krav på. Uten at han trenger å frykte for sitt eget liv.
Ikke kjent med streikeformen
Egge er en av 300 sjåfører ved VY som er stasjonert i Drammen. 65 prosent av arbeidsstokken er ikke etnisk norske. Sjåførene kommer fra Midtøsten, Afrika, Afghanistan og Øst-Europa. Over 40 forskjellige land er representert.
Mange av dem er helt ukjente med den norske streikeformen, og de var redd for konsekvensene da streiken var et faktum.
– De har sagt at hvis de streiket i hjemlandet, hadde de blitt henrettet. Jeg svarte at det skal de ikke bli i dag, sier Kenneth Bekkenes, streikeleder for Fagforbundet i Drammen.
Han har fått mange telefoner fra bekymrede sjåfører.
– Jeg må si til de at de får lov til å være organisert her. De får lov til å være med på en streik uten at det får noen konsekvenser. Så det er en tankevekker, sier Bekkenes.
– Dessverre har de rett
Leder for LOs internasjonale avdeling, Trine Lise Sundnes, bekrefter at arbeidstakere i en del land kan risikere livet ved å streike.
– Det finnes dessverre utallige historier om fagforeningsaktivister som har blitt drept på bakgrunn av streik og demonstrasjoner, sier Sundnes.
Hun forteller at mange utenlandske arbeidstakere innenfor samferdsel har forbud mot å streike. Årsaken er at de ofte er offentlig ansatt.
– Fagbevegelsen er en demokratibevegelse. Den fungerer som et korrektiv overfor myndighetene, og i en del land oppfattes fagbevegelsen som en trussel. Der går de til ekstreme lengder for å holde den nede.
Sundnes trekker frem Midtøsten og Afrika som eksempler på steder hvor dette forekommer.
– Noe av det viktigste vi kan gjøre er å spre kunnskap om at dette skjer, sier Sundnes.
Føler seg trygg
Roba Kamise Egge, sjåføren fra Etiopia, er utenfor VYs lokaler i Drammen. Hele bussparken står i ro.
Roba gjør seg klar til å stå streikevakt i sitt nye hjemland. Han er innstilt på å fortsette streiken til kravene er innfridd. Det viktigste er at han føler seg trygg, og at han ikke gjør noe galt.
– Streiken her er annerledes og fantastisk, sier Egge.
- Les også: