Du får mindre plass på stranda

Selv om det er strengt å få bygge i strandsonen, fortsetter fortettingen.

Flere dispensasjone

Flest nye bygninger innenfor 100-metersbeltet ble igangsatt utenfor tettstedene, i hittil ubebygd terreng. I 2012 ble i underkant av 3 120 nye bygninger igangsatt, mot 4 185 bygninger i 2006.

Fritidsboliger er den vanligste bygningstypen i strandsonen utenfor tettsteder, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

• Les også: - Somler i strandsonen
• Les også: - Hytteeiere føler seg forskjellsbehandlet i strandsonen

Strengere regler har ført til at det bygges mindre i strandsonen, men nye tall viser at det fortsatt er utfordringer om plassen i strandsonen.

I 2005 ble det igangsatt 21 prosent flere bygninger enn i 2012. Det ble igangsatt 4 420 bygninger i 2012, mot nærmere 5 600 bygninger i 2005.

Beregninger basert på KOSTRA-rapporteringen for perioden 2006-2010 viser at kommunene har mottatt og innvilget et gradvis økende antall søknader om dispensasjon for nye bygg i strandsonen, melder samme kilde.

Antallet søknader steg fra 1160 til 1510 i denne femårsperioden. I de etterfølgende årene har det vært rapportert færre søknader, og i 2013 var antallet søknader nede i 1 160, noe som også følger tendensen i byggeaktiviteten.

Den viktigste drivkraften bak arealbruksendringer i strandsonen er byggevirksomhet.

Mindre plass til friluftsliv

Til tross for mindre bygging krymper fortsatt de deler av strandsonearealene som er tilgjengelig for friluftsliv og ikke påvirket av arealbruksendringer.

Andre former av arealbruksendringer som begrenser tilgjengeligheten i strandsonen er bygging av jernbane og vei samt endring i dyrket mark.

• Les også: Åpner for bygging i strandsonen
• Les også: Strengere i strandsonen

De arealer som ikke er påvirket av menneskelige inngrep, anses å være potensielt tilgjengelige for opphold og er viktige arealer for friluftsliv.

I perioden 2000-2013 har andelen strandsonearealer som er påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark økt med 72 400 dekar.

Denne endringen tilsvarer Østfolds og Akershus samlete strandsoneareal og resulterte i at 31,1 prosent av Norges strandsoneareal i starten av 2013 var påvirket av menneskelige inngrep.

– Vil ha mer moderne regler

Endringen i arealer er størst i indre deler av Oslofjorden, opplyser SSB. Arealer påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark økte med 5,4 prosent i Oslo og 3,6 prosent i Akershus i perioden 2000-2013.

I Oslo betyr disse tallene at det kun var to kvadratmeter tilgjengelig for hver innbygger, hvis man ikke tar med områder som er for bratte til friluftsliv.

Det er forskjell på de ulike pressområdene, men i det ikke alt for bratte strandsonearealene er 40 kvadratmeter tilgjengelig per innbygger langs Oslofjorden.

Stortingspolitiker for Høyre, Bengt

Morten Wenstøb, vil ha slutt på dispensasjoner.

– Jeg vil heller ha tydeligere regler som gjør at man ikke må ha unntak, sier han.

Han sier det er viktig å bestemme seg for om det er friluftsliv eller hyttebygging som skal være viktigst.

– Jeg tror mange vil bo nærme åpent terreng og forsøker å få dispensasjon, sier han.

Han mener også Fylkesmannens rolle, som kan overprøve kommuner, bør ses på.

– Regjeringen vil gi kommunene frihet til selv å finne de beste løsningene og i det legger vi også at regelverket skal forenkles. Vi må ha mer tydelige regler sier han.

Hva synes du om at vi får mindre plass å boltre oss på?

– Her må vi finne en balanse mellom utbygging og friluftsliv, sier han.