Har du en halvliter å avse?

Blod som tappes brukes ved hjerteoperasjoner og ved ulykker. Også kreftpasienter er storforbrukere.

Behovet for blod øker, men færre og færre vil gi.

- Samfunnsplikt

På Sykehuset Østfold i Fredrikstad skal Rune Karstensen gjøre en innsats for samfunnet. Han har gitt blod i femten år, og mener strengt tatt at flere burde gjøre som han.

- Jeg mener det er en samfunnsnyttig sak å gjøre. Det er enkelt og ukomplisert, og alle som har mulighet bør gjøre det samme, sier Karstensen.

Solveig Myhre kunne ikke vært mer enig. Hun er bioingeniør forteller at behovet for friskt blod er stort.

Trenger tusen nye hvert år

- Det er omtrent ni tusen blodgivere i Østfold, men fordi flere slutter hvert år, trenger vi hele tiden tilskudd av nye givere.

Myhre forklarer at de frosøker å verve tusen nye hvert år, men at det slettes ikke er hvert år de oppnår målet.

- Vi klarte det ikke i fjor, men for to år siden, sier Myhre.

Stor nål - trangt nåløye

Men ikke alle får lov til å gi blod. Alle som melder seg som blodgiver, må fylle ut et skjema på to sider. Der vil banken gjerne vite alt.

Det er blant annet en del personlige spørsmål man må svare på; Om man har bytta sexpartner, om man har tatt hull i nesen eller i leppa eller andre steder. Er alt greit, så bærer det inn i tapperiet. Men det kan ta et par måneder før du blir innkalt.

Det er egne blodtapperier både Moss, Fredrikstad, Sarpsborg, Askim og Halden.

Nåla som brukes er 1,6 mm tjukk, men samtlige blodgivere som NRK har vært i kontakt med, forteller at det ikke gjør vondt.