Hopp til innhold

Storfylker kan tidligst oppløses i 2021

Viken og andre nye sammenslåtte fylker kan splittes igjen neste høst, dersom Stortinget godtar det. Blant ansatte i storfylket råder usikkerheten.

Ved innsettelse av fylkesordfører i Viken.

Roger Ryberg (Ap) ble den første ordføreren i det nye storfylket Viken. Han fikk ordførerkjedet av Anette M. Solli (H) og Ole Haabeth (Ap).

Foto: Vidar Ruud

Tirsdag i neste uke fremmer SV et forslag på Stortinget om å reversere tvangssammenslåtte fylker. Med Frp ute av regjering er det nå mulighet for et flertall.

Det har ført til usikkerhet blant ansatte i storfylket Viken, som består av de gamle fylkene Østfold, Akershus og Buskerud.

– Vi får meldinger fra ansatte som spør hva som skjer i Viken og hvor reelt det er at det kan bli reversert, sier hovedtillitsvalgt Arild Sunde i Fagforbundet Viken.

– På sikt kan det gå ut over kvaliteten på det som blir levert fra arbeidstakerne i Viken. Men vi oppfordrer til at vi er lojale mot det som er bestemt og jobbe ut ifra det, sier han.

Men er det egentlig mulig å reversere tvangssammenslåtte fylker før det neste ordinære valget i 2023?

Halvannet år, viser erfaringer

«Ja», svarer Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Men det krever et stortingsvedtak og et ekstraordinært fylkestingsvalg.

«Dersom Stortinget vedtar at et fylke skal deles midt i valgperioden for fylkestinget, må det enten avholdes ekstraordinært valg til det nye fylkestinget, eller så må delingen tre i kraft først etter et ordinært valg. Neste fylkestingsvalg er i 2023», skriver departementet til NRK.

Departementet skriver også at det erfaringsmessig tar halvannet til to år fra vedtak om å endre et fylke til det trer i kraft.

Men det er ikke sikkert at de tre fylkene vil tilbake til de gamle grensene. Et alternativ som har vært diskutert, er å bryte Viken opp i to deler, en på østsiden og en på vestsiden av Oslo.

En utredning om hva som er alternativet til Viken, vil kunne ta tid.

En mulig oppløsing av Viken var også tema på Debatten på NRK1 torsdag. Se debatten her:

Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang.

Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang.

Kan kabalen gå opp?

Forslaget som SV etter planen fremmer i Stortinget neste uke, innebærer å oppheve tvangssammenslåinger. Nå jobbes det med å gi forslaget en tekst flere partier kan være med på.

Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, ønsker å avslutte regionreformen.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum vil gå i dialog med Frp i Stortinget om en reversering av regionreformen. Frp vil helst ikke ha fylker i det hele tatt.

Foto: Vidar Ruud

– Vi må gi fylkespolitikerne rom til å bestemme selv hva de vil med fylkene, og så må det være opp til dem å søke om å bli oppløst igjen, sier Freddy André Øvstegård i SV til NRK.

En mulig oppløsing av Viken var tema på Debatten torsdag kveld. Programleder Fredrik Solvang og kollegene forsøkte å få noen fra stortingsgruppene til Høyre, Venstre og Frp til å delta i debatten, men fikk nei fra alle 80.

I stedet stilte Lavrans Kierulf (Frp) og Solveig Schytz (V) fra fylkestingsgruppene i Viken.

Slik er de ulike holdningene i Stortinget til regionreformen ifølge partiprogrammene:

  • Høyre står bak reformen og forsvarer den sterkt.
  • Frp vil ikke ha fylker i det hele tatt.
  • Senterpartiet vil ha tilbake de gamle, mindre fylkene.
  • SV er imot tvangssammenslåing av fylker og vil fremme forslag om å se på Viken og Troms og Finnmark og andre fylker på nytt.
  • Arbeiderpartiet vil ha sterke regioner, men er imot Viken og Troms og Finnmark.
  • Venstre støtter regionreformen og vil ha store, sterke regioner.
  • KrF vil ha store og robuste regioner, men er uenig i inndelingen, særlig Troms og Finnmark.
  • MDG mener regionreformen er udemokratisk, og vil reversere «tvangsfylker» som Viken og Troms og Finnmark.
  • Rødt er imot hele regionreformen.

Hva mener fylkespolitikerne i Viken?

I de gamle fylkene som nå er Viken, var det flertall i alle de tre fylkene Akershus, Østfold og Buskerud mot å slå seg sammen.

Valget i fjor høst ga rødgrønt flertallet i det nye fylkestinget med Ap på topp. De sa umiddelbart at de vil søke om å oppløse fylket igjen, men bare dersom det blir en rødgrønn regjering etter valget neste høst.

Tonje Brenna

Tonje Brenna (Ap) har fått rollen som fylkesrådsleder i Viken – et fylke hun også jobber aktivt med å løse opp.

Foto: Anders Fehn / NRK

Nettopp utfallet av stortingsvalget om halvannet år er avgjørende for fylkesrådsleder Tonje Brenna (Ap). For selv om departementet sier det er mulig å avholde et ekstra fylkestingsvalg før 2023, mener hun det er nødvendig med støtte i Stortinget.

– Det imponerer ikke meg at Frp ombestemmer seg fra fredag til mandag. Det er lett for ett parti på Stortinget å ombestemme seg, men for oss er det mer komplisert enn det. Det har tatt tre-fire år å komme dit vi er i dag, og Viken har 11.000 ansatte, store datasystemer og lønnssystemer. Det er ikke bare å vedta en grense, sier Brenna.

Hun sier at i Viken står de fortsatt midt i en omstilling, og mener ikke noe bør gjøres spontant.

– Vi trenger et storting som må sitte over tid, som legger til rette og er enig med seg selv. Det koster mye penger og ressurser, og vi trenger at vi har en regjering og flertall som vil jobbe sammen med oss, sier hun.

NB. I den første versjonen av saken sto det at Buskerud fylkeskommune sa ja til å gå inn i Viken. Det rette er at fylkestinget i Buskerud sa ja til å etablere et større fylke, men samlet sa nei da det endelige forslaget om et Viken bestående av Østfold, Akershus og Buskerud kom.