110-sentralen stoler ikke på det nye digitale nødnettet

Under stormen «Dagmar» falt 12 basestasjoner ut på Romerike. Dermed har 110-sentralen funnet frem det gamle analoge sambandet.

Nødnett

KAN MANGLE I EN KRISE: Manglende dekning og andre problemer har skapt mye hodebry for 110-sentralen på Romerike det siste året. Nå frykter de at nødnettet kan mangle i en krise, og brann- og redningssjef Jan Gaute Bjerke i Nedre Romerike mener han myndighetene ta tak.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

110-sentralen på Romerike stoler ikke lenger på at det nye digitale nødnettet vil fungere i en krisesituasjon.

Det var bare flaks at sambandssvikten i romjulen ikke fikk alvorlige konsekvenser, mener brannsjefen. I stormen blåste titusenvis av trær overende, og mange hundre hus fikk skader.

– Da det stod på som verst opplevde Romerike 110-sentral at det ble problemer med kommunikasjonen. Grunnen til det var at noen av antennene på basestasjonene var ute av drift, sier sjefen for Nedre Romerike brann- og redningsvesen Jan Gaute Bjerke.

I strømbruddet som fulgte stormen, sluttet 12 av nødnettets basestasjoner på Romerike å virke.

– Det var hell i uhell og tilfeldigheter som gjorde at det tross alt gikk bra, mener Bjerke.

Ikke tilstrekkelig

Ved 110-sentralen i Lørenskog og ved flere brannstasjoner i distriktet er det gamle analoge sambandsutstyret hentet fram fra kjelleren. Hendelsen i romjulen viste at det nye digitale nettet til milliarder av kroner ikke er til å stole på. Nå krever brannsjefen forbedringer.

– Det viktigste punktet må være at basestasjonene kan opprettholde driften sin gjennom nødvendig nødstrømsforsyning, sier Bjerke.

Problemet er at de aller fleste av de store nødnettantennene er utstyrt med nødstrømsbatterier som bare varer i fire eller åtte timer dersom strømmen går. Brannsjefen mener dette ikke er tilstrekkelig til å ivareta sikkerheten.

Koster 400 millioner

Også i Direktortatet for nødkommunikasjon har de lært noe nytt etter «Dagmars» besøk.

– I sterk vind har det vist seg at vi får problemer med strømtilførselen, og det ser vi på nå, sier direktør Tor Helge Lyngstøl.

Digitalt nødnett

I kjølvannet av uværet Dagmar har flere stilt seg kritisk til det digitale nødnettet.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

Han sier alle gamle og nye basestasjoner skal oppgrades til minst åtte timer nødstrømskapasitet.

– Når vi har gjort den oppgraderingen vil ikke brukerne merke strømutfall under åtte timer. I den grad strømutfallet varer lenger enn det, vil basestasjonene slutte å virke fordi de ikke har nok strøm. Skal vi komme videre med det må vi inn med dieselaggregater, eventuelt brenselsceller, og det er det vi ser på nå, sier Lyngstøl.

Men å få dette vil kreve nye store ekstrabevilgninger til nødnettet.

– Reservestrøm for en basestasjon kan fort koset 400 000 til 500 000 kroner. Hvis vi skal gjøre dette på 1000 steder, så snakker vi om 400 millioner kroner og det er ikke budsjettert med midler til reservestrøm med et sånt omfang.

– Ikke godt nok

Brannsjefen for Nedre Romerike brann og redningvesen Jan Gaute Bjerke mener det er helt uakseptabelt at de kan bli sittende med et samband som ikke tåler uvær.

– Nei, det er ikke noen god følelse. Vi vet at kommunikasjonen ikke er god nok i visse situasjoner, og da får vi ikke gjort den jobben som blir forventet.