Stadig flere kjøper seg en del av en gård

– Jeg er ekstremt privilegert som har kunnet velge denne måten å få grønnsaker på, sier Camilla Sørensen Eidsvold.

Hun er på Rolvsøy i Fredrikstad for å høste inn på gården hun eier sammen med 65 andre.

– Som å være student

Gårdeier Karianne Hjørnevik Nes er stolt over den lille perlen langs Glomma.

Det siste året har antall søkere på gården hennes eksplodert, og flere står på venteliste for å få bli deleier.

Hun forteller at fellesskapet blant andelsbøndene er like viktig som selve gårdsdriften.

– Det er som å være student igjen. Man møter mennesker som deler en felles interesse. Alle bøndene her er interessert i mat og grønnsakdyrking, forteller Nes.

Dobling

Men gården i Fredrikstad er ikke unik. Ifølge tall fra Landbruksdirektoratet økte antall andelslandbruk i Norge fra to gårder i 2008 til 15 i 2014.

Og ifølge nettsiden andelslandbruk.origo.no har antallet doblet seg til 30 landbruk det siste året.

Leder av Østfold Bondelag, Martha Mjølnerød, ser positivt på trenden.

– Jeg synes dette er kjempespennende. Vi får med oss flere forbrukere som er med på å produsere maten sin selv. Vi kan dele kunnskap og mulighetene til å produsere egen mat.

Stor variasjon

Det er gartner Greg Richard Bråthen som har fått hovedansvaret for gårdsdriften på Nes gård.. Han mener kommersielle bønder kan lære av denne måten å drive gård på.

– Jeg står for at jeg kan dyrke like mye mat som dem som driver kommersielt. Det er ikke noe problem. Også får man mye ferskere mat, sier han.

I tillegg er variasjon i grønnsakene noe gårdeierne verdsetter høyt.

– Vi har 40 grønnsaksorter. Den variasjonen og det mangfoldet får man ikke i noen butikk i Norge. Det er mange som sier at de tidligere dro til Svinesund, men nå kjører de heller hit til Nes. Da har vi som bønder vunnet, smiler Hjørnevik Nes.

– Veldig positivt

Mjølnerød i Østfold Bondelag mener at også andelseierne får godt utbytte av å være med på gårdsdriften.

– Forbrukerne får erfaring med matproduksjon. Som bonde føler jeg at vi får forbrukeren tettere inn på oss, og at de blir mer interesserte i hvordan matproduksjonen foregår. Jeg ser ingen ulemper med det, sier hun og legger til:

– Vi har en kjempejobb å gjøre med å forklare sammenhengen mellom prosessen det er å så om våren, følge produksjonen og til slutt høste grønnsaker, i forhold til det å kunne gå i butikken og kjøpe mat. Dette er veldig positivt, sier hun.