– Jeg kjenner ofte på en klump i magen når jeg skal besvare chat

Antallet barn og unge som søker hjelp for spiseforstyrrelser, er nær tredoblet det siste året. Mange henvendelser er mer alvorlige enn før.

Mette Maja Bredal Irgens er frivillig i organisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) I koronatiden har hun i blant svart på chatt

I koronatiden har Mette Maja Bredal Irgens i perioder sittet hjemme og chattet med barn og unge om spiseforstyrrelser.

Foto: Privat Foto: Privat

Det er mye vonde følelser, skam og ensomhet folk har.

Annenhver uke setter Mette Maja Bredal Irgens (46) seg foran en PC for å svare på henvendelser fra barn og unge. Hun er frivillig hos Rådgiving om spiseforstyrrelser (ROS).

Noen tar kontakt fordi de er bekymret for en kjæreste eller venn. Men de aller fleste henvender seg på vegne av seg selv. Om egen spiseforstyrrelse. De trenger noen å snakke med.

192 prosent økning

De som tar kontakt, er i alderen åtte til 70 år. De fleste har en overspisingsproblematikk. 95 prosent er kvinner. Men henvendelsene fra én gruppe øker i rekordfart. Barn og unge under 18 år.

Fra februar i fjor til februar i år har antallet henvendelser fra denne gruppen økt med 192 prosent. Og ROS får langt flere alvorlige henvendelser på chat nå enn tidligere.

Skjermdump fra chatten til Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).

Her logger barn og unge seg inn for å snakke med en rådgiver om spiseforstyrrelser.

Foto: Skjermdump

– Jeg kjenner ofte på en klump i magen når jeg skal besvare chat.

Frykt for stillhet

Mette Maja Bredal Irgens startet i fjor høst som frivillig ved Rådgivning om spiseforstyrrelser. Etter en tid med senvirkninger etter kreftsykdom ønsket 46-åringen å komme tilbake i aktivitet.

Det gir veldig mye å få lov å stille opp på denne måten for andre.

Angst og depresjon kan være en del av en spiseforstyrrelse, eller årsak til den. Mette Maja opplever det som veldig meningsfylt å få være et medmenneske for dem som sliter.

– Det som er aller vanskeligst, er å sitte med disse tingene alene.

Men når hun sitter og svarer på chatten, har hun en uro for hva som kan dukke opp.

– Det kan noen ganger føles litt hjelpeløst å sitte i andre enden på chat og prøve å svare når folk har det på sitt mørkeste.

I slike situasjoner er det én opplevelse hun frykter mer enn noe annet.

Hvis de da ikke skulle skrive tilbake.

Når hun og andre frivillige opplever alvorlige henvendelser på chat eller telefon, rapporterer de dette og får god oppfølging.

Antallet alvorlige henvendelser, der de som tar kontakt blant annet snakker om selvmord, har også økt.

Bruker mat som rus

Irene Kingswick

Irene Kingswick er generalsekretær i Rådgivning om spiseforstyrrelser.

Foto: ROS Foto: ROS

Irene Kingswick tror den store pågangen skyldes at mange barn og unge sliter i koronatiden.

– Da blir gjerne maten et mestringsverktøy. Det er det ene du kan ha kontroll på i livet.

Ifølge Kingswick kan det da gå to veier. Den ene veien er å kontrollere alt man spiser. Kun å tenke på kaloriene.

– Du har et helt prosjekt å holde på med i denne pandemien når du ikke holder på med noe annet.

Den andre veien er å bruke mat som rus. Man fjerner vonde følelser og usikkerhet med å overspise.

– Du kjenner deg beroliget akkurat når du holder på med det. Så kommer den dårlige samvittigheten og den indre kritikeren som gjør deg trist, lei og deprimert.

Mette Maja har egen erfaring

Mette Maja Bredal Irgens er frivillig hos Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).
Foto: Privat Foto: Privat

Mette Maja Bredal Irgens er en av 110 frivillige hos Rådgivning om spiseforstyrrelser. De gjennomgår opplæringskurs, praktisk trening samt kurs i å håndtere henvendelser om selvmord.

Mange av dem har helsefaglig bakgrunn. De fleste har egen erfaring med spiseforstyrrelser. Enten som berørt selv eller som pårørende.

Mette Maja har sin egen historie.

Som barn kjente hun på mye ensomhet og utrygghet. I tenårene økte det indre stresset. Hun begynte å løpe.

Løping ble veldig overdrevet.

Hun utviklet anoreksi, senere bulimi.

I ungdomsårene fikk hun god hjelp på BUP. Senere hadde hun nytte av selvhjelpsgrupper.

Likevel fortsatte spiseforstyrrelsen litt til og fra. Hun hadde negative følelser til seg selv.

– Det kjentes veldig skamfullt å slite med mat på denne måten.

Siden midten av tjueårene har hun vært helt frisk.

– Mindfulness og yoga ble viktige verktøy for meg for å utvikle indre trygghet og glede.

Mange er veldig takknemlige

Selv om Mette Maja kan oppleve en klump i magen når hun besvarer chatten hos ROS, gir det henne veldig mye å få stille opp for andre på denne måten.

– Mange er veldig takknemlige. Det har betydning å få lov å dele litt hva de tenker på og sliter med.

Og det er én samtale på chat hun husker spesielt godt. Henvendelsen kom fra en 10-åring. Den berørte henne kanskje ekstra mye fordi hun har et jevnaldrende barn selv.

Det var en tiåring som slet med mat og som ikke ville fortelle det til noen.

Jenta var redd for å skuffe foreldrene sine. På slutten av chatten hadde hun bestemt seg. Hun ville fortelle dem om hva hun slet med.

– Det er noen sånne samtaler som er veldig meningsfylte, sier Mette Maja Bredal Irgens.

Har du behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken?

  • Rådgivning om spiseforstyrrelser: 948 17 818
  • Spiseforstyrrelsesforeningen, støttetelefon: 22 94 00 10
  • Kirkens SOS hjelpetelefon: 22 40 00 40
  • Mental helses hjelpetelefon: 116 123
  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111