– Lærerne må få et kunnskapsløft på psykisk helse

– Jeg følte jeg ikke klarte mer og vurderte å droppe ut av skolen.

Thea Sofie Amundsen (19) hadde lite erfaring med sosial angst før hun begynte på videregående skole. Drømmen var å bli kokk. Hun kjente ingen i klassen fra før.

NRK fortalte nylig at opptil 800.000 nordmenn opplever sosial angst i løpet av livet. En angst så sterk at den hemmer i hverdagen. Folkehelseinstituttet mener dette er et stort folkehelseproblem.

Låste seg inne på do

Klassen til Thea Sofie Amundsen ble annenhver uke delt i grupper. De hadde praksis på et kjøkken, bakeri eller restaurant.

– Det var veldig vanskelig å være på kjøkkenet med mange folk og hvor jeg skulle prestere.

Når det ble for ille, gikk hun ned i garderoben uten å si fra til noen.

– Jeg låste meg inne på do til det hadde roet seg.

På det verste kunne hun sitte der i over én time før hun kom ut.

Fraværet økte, og Thea følte hun var nær ved å droppe ut av skolen. På denne tiden gikk hun til psykolog. Læreren hennes og psykologen møttes. Hun fikk en tilrettelagt hverdag.

– Jeg ble blant annet satt på grupper med færre personer, sier Thea Sofie Amundsen.

Lærere bør kunne mer om sosial angst

Mental Helse Ungdom mener tilrettelegging er viktig for at ungdommer med sosial angst skal kunne fullføre skolen. Men mange kvier seg for å be om hjelp.

Derfor etterlyser organisasjonen større kunnskap.

Generalsekretær Adrian Tollefsen mener lærerne må få et kunnskapsløft på psykisk helse.

– Med rett kompetanse hos læreren, har man en unik mulighet til å oppdage dette tidligere enn i dag.

– Læreren er tett på elevene og bør være den første til å kunne gi en slags førstehjelp, råd og veiledning og sørge for at elevene får god nok hjelp, sier Tollefsen.

Han mener en del lærere har et forbedringspotensial.

Med et kunnskapsløft mener Mental Helse Ungdom at Kunnskapsdepartementet må sørge for relevant og god etterutdanning på psykisk helse.

Generalsekretæren mener dette er realistisk.

Ja, jeg mener det handler om prioritering.

Er det riktig å gi lærere et ansvar på dette området også?

– Ja, fordi i motsetning til helsesøstre, er lærerne eneste voksenperson foruten foreldre som møter barn og ungdommer i hverdagen.

– Det er en naturlig utvikling i alle yrker. Man kan ikke være grodd fast i 80-tallets oppfatning av hva en lærer skal være, sier Tollefsen.

– Lærere kan ikke erstatte psykologer

Utdanningsforbundet mener det er viktig at lærere kan gjenkjenne symptomene.

Leder i forbundet, Steffen Handal, mener det samtidig er viktig at det finnes annet personale med større kompetanse på psykisk helse i skolen.

– Lærere kan ikke erstatte psykologer eller helsepersonale.

Forbundslederen håper også at lærere gjennom sin undervisning kan bidra til å skape aksept for at slike tilstander er vanlig, og at det finnes hjelp.

– Dette vil kunne være en del av temaet helse og livsmestring i den nye læreplanen som innføres til høsten, sier Handal.

Ønsker ikke koronaskole

I koronatiden har alle hatt hjemmeundervisning via skjerm.

Mental Helse Ungdom mener noen med sosial angst opplever dette som en lettelse på kort sikt. Men generalsekretæren advarer mot å se på dette som en varlig løsning.

– Det vil være å gjøre disse ungdommene en bjørnetjeneste.

– Det løser på ingen måter problemet knyttet til sosial angst. Det må helt andre verktøy til for å kunne leve godt med det eller bli frisk, sier Tollefsen.

Mange blir isolert

Kaja Reegård er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU. Hun har forsket på frafall i videregående skole.

– Mange med sosial angst faller ut. Det viser også internasjonal forskning, men det finnes ikke eksakte tall.

Utdanningsdirektoratets tall fra 2019 viser at tre av fire fullfører videregående opplæring i løpet av fem år. Det betyr at hver fjerde elev ikke klarer det eller bruker lengre tid en fem år.

Forskeren mener årsakene til frafall er sammensatt. Både familiebakgrunn, hvordan undervisning organiseres og individuelle faktorer som motivasjon og psykisk helse spiller inn.

Hun understreker at sosial angst er en viktig faktor.

– Mange svarer at det er mye nervøsitet knyttet til å være på skolen. Det er skummelt å snakke foran klassen. De kan bli engstelige, og skolen oppleves ikke som noe trygt sted å være.

– Da er det å trekke seg ut gradvis eller brått en utvei for noen, sier Reegård.

NIFU-forskeren er nå i gang med prosjektet «Comeback kids.» Hun ønsker å se på hvordan det går med dem som vender tilbake til skolen etter perioder utenfor.

Det er for tidlig å trekke mange konklusjoner, men én ting er tydelig blant elever med sosial angst som faller ut av skolen.

– Tiden utenfor skolen er preget av isolasjon, ensomhet og skam, sier Reegård.

Lærere kan videreutdannes

Kunnskapsminister Guri Melby mener det er viktig at lærere har god kompetanse på psykisk helse. Men hun mener det er vel så viktig at skolehelsetjenesten er godt rustet faglig til å håndtere psykiske problemer blant elevene.

Det finnes i dag støtteordninger der kommuner og andre skoleeiere kan få penger til å videreutdanne lærere slik at de får større kompetanse på området.

– Jeg håper flere prioriterer dette, fordi vi må få mer fokus på mental helse i skolen, sier Melby.

Kunnskapsministeren sier dette også vil få større fokus når nye læreplaner innføres til høsten.

Vær åpen om det

Denne våren skal Thea Sofie Amundsen opp til fagprøve. Det var ikke bare tilrettelegging som ga henne en bedre skolehverdag. Det andre skoleåret begynte en ny jente i klassen. Hun ble en veldig god venn.

Hva er rådet ditt til andre som står i fare for å droppe ut av skolen på grunn av sosial angst?

– Fokuser på de tingene du klarer. Vær åpen om den sosiale angsten, spesielt overfor lærere. Det er jo de som kan tilrettelegge.

– Det er stor forskjell på en tilrettelagt skolehverdag og det å slite med problemene på egen hånd, sier den 19 år gamle kokkelæringen fra Tromsø.