Ny forskning: Barn kan også utvikle «idrettshjerte»

August 2019: Han var bare 26 år gammel da hjertet stoppet. Sprintlandslagets Sondre Turvoll Fossli kjørte bil på motorveien med samboeren i passasjersetet. Det er det siste han husker før han våknet opp på sykehuset.

Da hadde samboeren, en forbipasserende og ambulansepersonell jobbet intenst med gjenoppliving.

– Idrett er ikke alt, man skal ha et liv etterpå også. Jeg tenker det er lurt å få sjekket om hjertet er som det skal. Du har ingenting å tape på det, sier Fossli til NRK.

Barn med forstørrede hjerter

Lege i spesialisering i kardiologi ved Drammen sykehus, Anders Wold Bjerring, har undersøkt hjertene til en gruppe langrennsutøvere da de var 12, 15 og 18 år gamle.

Studien er publisert i tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology.

Funnene var overraskende.

– Allerede ved 12-års alder hadde langrennsløperne større og tykkere hjerter enn jevnaldrende. Disse forandringene ble større og mer uttalte ettersom barna ble eldre, sier Bjerring til NRK om funnene.

Dette kalles idrettshjerte.

Bjerring håper studien kan være med å forebygge plutselig hjertedød hos utøvere, ved at det skal bli lettere å skille et friskt idrettshjerte fra et sykt.

Økt risiko

Enkelte i studien, som i dag er voksne, har et hjerte som er to-tre ganger så stort som man ville forventet ut ifra alder og kjønn.

Det er som å ha en dobbelt så stor motor, forklarer Bjerring.

– Da yter hjertet bedre, det pumper mer blod. De som får store forandringer i hjertet er nok de som blir best, men de er nok også mest utsatt, sier han.

For med et forstørret hjerte er det også lettere å få uregelmessige hjerterytmer.

En samlingsstudie viser at toppidrettsutøvere har 2–3 ganger så stor risiko for hjertestans.

– Ut ifra dataen i studiene vil det si om lag 1 av 50.000, sier Bjerring.

Så risikoen er liten. Likevel anbefaler eller krever flere land og idrettsforbund hjertescreening av idrettsutøvere.

Ulik praksis

Det er ulike måter å gjøre hjertescreening på.

I Italia må alle idrettsutøvere gjennom en hjertescreening én gang i året, blant annet med elektrokardiografi (EKG), der man registrerer hjertets elektriske aktivitet.

Fotballspillere i FIFA og UEFA får også ultralyd av hjertet, mens i de store ligaene i for eksempel amerikansk fotball og ishockey i USA, er det et standardisert spørreskjema og en legesjekk.

Men i Norge anbefales ikke hjertescreening av utøvere.

Vil ikke screene

Olympiatoppen, som er en avdeling i Norges idrettsforbund, har ansvaret for resultatene i norsk toppidrett.

Sjeflege ved Olympiatoppen, Roald Bahr, sier hjertescreening av utøvere ikke er aktuelt.

– Slik screening fungerer rett og slett ikke, skriver han i en SMS til NRK. Han ønsker ikke å bli intervjuet, men viser til et debattinnlegg han skrev i Aftenposten i 2018.

Bahr og de to andre legene bak innlegget skriver blant annet at undersøkelse med EKG og ekkokardiografi (ultralyd) bare fanger opp enkelte av de hjertesykdommene som kan føre til hjertestans.

Et eksempel er da 595 Tippeliga-spillere var gjennom en omfattende hjerteundersøkelse. Åtte år senere viste det seg at seks av dem hadde fått alvorlig hjertesykdom, selv om de hadde fått klarsignal etter screeningen.

Store kostnader

Lege Anders Wold Bjerring lister opp flere argumenter mot screening.

Man kan risikere å ta feil og stoppe noens idrettskarriere, fordi det ikke er lett å skille et idrettshjerte fra et sykt, sier han.

Kostnadene ved for eksempel ultralyd ville også vært store.

Bjerring understreker at det for de aller fleste er helt ufarlig å drive med toppidrett.

– Det er ting som tyder på at det å drive med toppidrett er mer usunt enn å drive med moderat trening, men det er helt klart sunnere enn å ikke trene i det hele tatt, sier han.

Det er imidlertid viktig at man snakker med lege dersom man driver toppidrett og har en familiehistorie på tidlig og plutselig hjertestans eller hjertemuskelsykdom, sier legen. Andre symptomer man må til lege for, er hvis man svimer av under aktivitet eller får brystsmerter.

– Pass på kroppen din

Mars 2021: Sondre Turvoll Fossli sliter fortsatt etter hjertestansen. Han må gå på medisiner, og formen er dårligere enn før.

Fossli hadde satset på langrenn fra ung alder. Med flere pallplasseringer og medaljer hadde han sett for seg en lang karriere. Slik ble det altså ikke.

Legene anbefalte ham på det sterkeste å legge opp.

Han fikk en årlig sjekk av hjertet med EKG de siste årene han var på landslaget, men dette fanget ikke opp noe galt. Han mener en ultralyd kunne gjort det.

– Jeg syns det er viktig at unge som vurderer å satse i utholdenhetsidretter, får en sjekk av hjertet. Det er kjempeviktig å passe på kroppen sin. Jeg hadde tenkt veldig lite på hjertet før det skjedde, sier Fossli.

Kjæresten om sekundene etter Fosslis hjertestans: – Alt ble revet bort

Når et ungt hjerte slutter å slå