Snarveien til kontinentet ett skritt nærmere

Nylig ga tyske myndigheter grønt lys til planene om å bygge en 18 kilometer lang senketunnel mellom Tyskland og Danmark.

Den skal graves ned i sjøbunnen i samme område som fergene mellom Rødby og Puttgarden nå seiler. En kjent rute for mange ferierende nordmenn, som med tunnelen vil kunne komme seg enda raskere sørover.

– Jeg er glad og stolt over at vi nå har nådd denne avgjørende milepælen. Dette er resultatet av flere års samarbeid mellom de involverte partene i Danmark og Tyskland, sier Claus Dynesen, prosjektleder ved Femern A/S.

Overfarten med ferge mellom de to landene tar i dag en drøy time, inkludert ventetid. Med bil vil kjøretiden gjennom tunnelen ta 10 minutter. Toget vil bruke syv minutter.

Femern-forbindelsen vil redusere kjøretiden med bil fra København til Hamburg fra 4,5 til 3,5 time. For godstog blir tidsbesparelsen opptil 4 timer, siden de ikke kan bruke fergene i dag.

Tunnelen skal ha fire rør med to jernbanespor og firefelts motorvei og vil bli verdens lengste senketunnel. Prosjektet er priset til 52,6 milliarder danske kroner, tilsvarende 70,3 milliarder norske kroner.

• LES OGSÅ: Vil ha smalere fire felts vei

Viktig for Norge

– Det er ingen som har så dårlig tid som en død laks, sier administrerende direktør Are Kjensli i NHO logistikk og transport til NRK og sikter til at det er viktig for norsk fiskeeksport å redusere tiden det tar å frakte norsk fisk til det europeiske kontinentet.

Han håper den nye forbindelsen blir en realitet, fordi han mener Norge befinner seg i en blindvei i forhold til de store markedene.

– Alt som kan bidra til kortere og enklere transport er veldig bra for næringslivet i Norge. Ikke minst for norsk fiskeeksport. Norsk næringsliv vil faktisk bli mer konkurransedyktig, sier Kjensli.

Ved å flytte godstrafikken, som i dag går via Padborg og Jylland, vil godstog gjennom Danmark spare 160 kilometer bare på strekningen København-Hamburg. For persontog på strekningen blir reisetiden redusert fra fire og en halv time til to og en halv time.

Derfor følger også det norske Samferdselsdepartementet spent med på hva som skjer i saken.

– Det vil utvilsomt være svært bra for Norge om danskene lykkes. En tunnel vil gi store muligheter for å utvikle gods- og persontrafikken til og fra kontinentet. Så la oss håpe at alle forutsetninger kommer på plass slik at dette blir noe av, sier statssekretær Anders B. Werp til NRK.

Werp presiserer at norske myndigheter ikke har noen formell tilknytning til Femern-prosjektet.

• LES OGSÅ: Roper varsku om gods på bane

Skulle startet bygging i 2015

Sist NRK skrev om saken var i juli 2014. På det tidspunktet var byggestart satt til 2015. Nå regner Femern A/S med å starte byggingen i 2020.

Selskapet vil nå studere godkjenningen fra tyske myndigheter, før de presenterer flere ulike planer for byggingen i løpet av våren.

Men de må samtidig ta hensyn til en mulig rettssak.

Noen kan nemlig klage på godkjennelsen fra tyske myndigheter. Da må saken til Forbundsforvaltningsdomstolen i Leipzig.

Normalt bruker domstolen to år på slike saker – iberegnet en eventuell ankeprosess.

– Vi har engasjert skarpskodde tyske advokater til å bistå oss i en slik prosess. Byggestart blir 2020, sier kommunikasjonssjef Tine Lund-Bretlau i Femern A/S.

Enormt prosjekt

I Rødby på Lolland er alt gjort klart for å sette opp produksjonshallen for tunnel-elementene. Hallen blir den største i sitt slag.

Hvert element har en lengde på 270 meter. Et element vil veie 73.000 tonn. Det tilsvarer vekten av 52.000 gjennomsnitts personbiler.

Betongkolossene skal skyves ombord på enorme lektere. Med uhyre presisjon skal de senkes ned i den 60 meter brede og 18 meter dype «gaten» på bunnen. Der vil elementene bli støpt sammen. Tunnelen blir så dekket med sand og stein.

Prinsippet er det samme som under byggingen av Øresundsforbindelsen mellom Malmö og København. Den ble åpnet 1. juli år 2000.

– På dansk side er det grønt lys fra alle myndigheter. Vi er klare til å bygge tunnelen, sier Tine Lund-Bretlau i Femern.

Hitler tok første spadetak

De første planene om en slik forbindelse var det Adolf Hitler som hadde. Han ville bygge motorvei til Trondheim.

Hitler engasjerte toppingeniøren Fritz Todt til å gjennomføre prosjektet. Han var ansvarlig for utbyggingen av autobahnen i Tyskland.

– I september 1941 tok han det første symbolske spadetaket for Fehmarn-broa. Altså broa mellom det tyske fastlandet og øya Fehmarn. Så skulle de fortsette videre helt til Trondheim, sier førstekonservator og historiker Ketil Gjølme Andersen ved Norsk Teknisk Museum.

Det stoppet med det. Broa fra det tyske fastlandet til Fehmarn ble først bygget i 1960. Det er den trafikantene kjører over når de kommer fra fergeleiet på Puttgarden og skal sørover.