Hopp til innhold

Slik ser det ut etter opprøret på Trandum

Lørdag brøt det ut opprør blant de innsatte på Trandum utlendingsinternat på Gardermoen. Toaletter, møbler og TV-er er knust, ifølge politiet.

Etter opprøret ved Trandum

OPPRYDNING: Ifølge Statsbygg som har ansvaret for bygget, er det store skader etter opprøret.

Foto: Politiet

Kristina Lægreid
Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Det var VG som først skrev om skadene etter opprøret på Trandum. Det er skader på bad, TV-er og fellesarealer ved to avdelinger. Det var innsatte ved fem avdelinger, men uklart hvor mange personer, som gikk løs på inventaret i flere rom, ifølge Politiets utlendingsenhet. Opprøret startet i 16.40-tiden lørdag.

– Vi fikk kontroll over situasjonen etter 15–20 minutter, sier avdelingsleder Kristina Lægreid på Trandum til NRK.

Vet ikke hvorfor

– Vi har ikke oversikt over en klar foranledning. Det skjedde rett i etterkant av middagen, sier Lægreid

Det er foreløpig uklart hva som er bakgrunnen for opprøret, men Lægreid forteller at de i det siste har observert tilløp til grupperinger ved internatet.

– Det kan være et ønske om å protestere mot situasjonen de befinner seg i, der drømmen om et liv i Norge ikke vil inntreffe og de skal sendes ut av landet.

Ingen personer ble skadet i gårsdagens opprør, men det er store materielle skader.

Politiets utlendingsinternat på Trandum er et lukket forvaringssenter. Her holdes utlendinger som ikke har lovlig opphold i Norge innesperret, som oftest fordi de skal uttransporteres.

Det er ikke første gang det er bråk ved Trandum. I 2015 ble elleve innsatte anmeldt etter opptøyer. Den gangen ble det blant annet knust ruter og revet ned kameraer.

Knust do på Trandum

BARE MATERIELLE SKADER: Ingen personer ble skadet, men de innsatte smadret toaletter og annet inventar.

Foto: Politiet

Ikke overrasket over nytt opprør

Zulifqar Munir
Foto: NRK

Advokat Zulifqar Munir har hatt en rekke klienter på Trandum de siste 17 årene. I dag har han snakket med to som sitter der nå. Han forteller at de opplevde opprøret traumatisk, og han selv er ikke overrasket over at det skjedde.

– Det er en rekke forhold på Trandum som gjør at det lett eksploderer, sier han.

Han mener at mange ikke opplever at det er et transittmottak.

– De sitter der i månedsvis, noen opptil ett og et halvt år.

Han mener også at de innsatte har dårligere tilgang på helsehjelp, verre mat og dårligere fritidstilbud enn i vanlige fengsler.

Mener forholdene har blitt bedre

Lægreid sier at hun ikke kjenner seg igjen i Munirs beskrivelser, og sier at de har gjort mye siden opprøret i 2015.

– Det har skjedd vesentlige endringer. Vi har blant annet satt inn ekstra ressurser på aktivtetssiden, og tilsatt to ekstra sykepleiere som gir tilgang på helsetjenester både dag, kveld og helg.

Hun mener at det stort sett har vært en rolig og god stemning på Trandum de siste to årene.

– De har gode betingelser for det oppholdet de har her, men det er ikke optimalt for å sitte lenge.

Maksgrensen for å sitte på Trandum er 18 måneder.

– Når folk blir sittende lenge så handler det om som oftest om uavklart identitet. De sitter på den nøkkelen selv. De vet hvem de er. Vi må vite det for å kunne uttransportere dem, sier Lægreid.

Strengere rutiner

Søndag har det vært strengere rutiner ved Trandum.

– Nå begynner situasjonen å normalisere seg, og vi har i dag strengere rutiner enn vi ellers har. Vi unngår å ha større grupper sammen og har flere låst inn på rommene sine, sier Lægreid.

Lægreid sier at de ikke har hatt anledning til å diskutere eventuelle straffeforfølgning etter opptøyene. Hun legger også til at opptøyene ble håndtert godt av dem.

– Dette er situasjoner vi trener på, og ble håndtert på en god måte.

LES OGSÅ: