Oslo vokser, og det blir stadig trangere om plassen på byens kirkegårder og gravlunder. Nye måter å stede døde til hvile på handler vel så mye om å gi folk et bredere gravferdstilbud som plass-effektivisering.
– Fra de tradisjonelle kistegravene og undernedsettelsene har vi i dag utviklet minnelunder, både navnsatte og ikke navnsatte. Vi ser at folk ønsker seg et større mangfold nå enn tidligere, sier kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap).
I Oslo velger 75 prosent kremasjon, mens statistikk for hele landet viser at 41 prosent velger kremasjon fremfor kistebegravelse. Tallene viser at 514 valgte askespredning i 2016.
Urnevegg
Byrådet vil derfor vurdere såkalt kolumbarium, egne askespredningsplasser og skogsgravlund eller skogsminnelund.
Et kolumbarium er et rom eller en vegg med nisjer til urner. Gravferdsformen har vært forbudt i Norge siden 1997, men et offentlig utvalg foreslo å åpne for dette i 2014.
Å spre asken med vinden etter kremasjon må godkjennes av fylkesmannen i hvert enkelt tilfelle. Byrådet ønsker å finne egne områder for dette på byens gravplasser.
– Vi ønsker å ta et grep om hvordan vi skal håndtere askespredning i Oslo og skal nå se på hvordan vi best kan legge til rette for det.
– En skogsgravlund er noe vi har fått inspirasjon til fra andre land. Jeg tenker at det å ha et gravsted i skogen er veldig fint i et land hvor vi er så glad i å være i skogen og i naturen. Nå skal vi se på hvor dette eventuelt kan lokaliseres, sier Rina Mariann Hansen.
Viktige grøntarealer
Hun fremmer forslagene om nye gravferdsmåter i byrådssaken "Fremtidens gravplass – gode, grønne byrom".
I Oslo må stadig flere innbyggere dele knappe grøntarealer. Byrådet ønsker derfor mer aktiv bruk av gravplassene som en del av byens grøntstruktur samtidig som roen og verdigheten ivaretas.
– Kirkegårdene og gravlundene skal fortsatt ha som sin viktigste oppgave å være et sted der folk gravlegges og der etterlatte kommer, poengterer kulturbyråden.
– Men vi ser at den faktiske bruken er mye mer, at folk går på tur der og bruker det som gjennomfartsåre, eller går dit for å finne ro og stillhet, som man kanskje ikke finner så mange andre steder i byen.
– Det betyr blant annet at vi må satse enda mer på å utvikle dem som grøntområder med trær, planter og biologisk mangfold, og ha flere benker slik at det går an å sette seg ned, sier Rina Mariann Hansen.
Leder i Kirkelig Fellesråd, Jørn Lemvik, ser fram til en dialog med byrådet om hvordan gravlundene kan utvikles.
– Jeg synes det er interessant at så mange bruker gravlundene til andre ting enn å besøke en grav. Derfor er forslaget om belysning slik at det blir bekvemt og trygt å ferdes der godt. Jeg er også glad byrådet legger vekt på gravlundenes primærfunksjon og å bevare ro og verdighet, sier Lemvik.