– Det ble ramaskrik og telefonstorm mot NRK

Mange reagerer med vemod på at FM-nettet skal slukkes, men det er ikke første gang radionettet fører til kraftige reaksjoner. På 90-tallet ble det ramaskrik da Kløftasenderen ble lagt ned. Her er historien om FM-nettet.

Kløftasenderen

Kløftasenderen sendte signaler over store deler av Østlandet på 50- og 60-tallet. Det ble mye bråk da den ble lagt ned.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Kulturdepartementet har bestemt FM-nettet slukkes i 2017. Det betyr at FM-radioen blir ubrukelig hvis den ikke også er utstyrt med digital mottaker.

Fordelte frekvenser

Jørn Enger

Jørn Enger jobber i NRK og kjenner radiohistorien godt.

Foto: Hege Bakken Riise / NRK

I Norge fikk radioen sitt gjennombrudd i 1920-årene. Da gikk alle sendingene via gjennom AM-frekvens.

– I 1933 tok en mann som het Edvin Armstrong patent på FM. For å si det enkelt, reduserte man statisk elektrisitet og forstyrrelser, og fikk mye bedre kvalitet, sier mangeårig medarbeider i NRK Østfold, Jørn Enger.

– Etter krigen spredte dette seg først og fremst til Tyskland. Så ble det et stort møte i København der man fordelte bølgelengder og frekvenser. Da tok det av med blant annet prøvesendinger i Norge.

  • Les også:
Rolf Just Nilsen hører på radio

Radioen har vært viktig for nordmenn i mange år. Her hører skuespiller og imitator Rolf Just Nilsen på Ønskekonserten hjemme i sin egen stue i 1959.

Foto: Storløkken, Aage / NTB scanpix

Mulig med distriktskontorer

Men det betyr ikke at alle begynte å høre på FM-båndet.

– Hovedsenderen for Oslo på 50- og 60-tallet var Kløftasenderen, som sendte over store deler av Østlandet. Da den ble endelig nedlagt på 90-tallet var de ramaskrik og lytterstorm mot NRK fordi det var mange eldre lyttere som fortsatt hadde gamle radioer og ikke hørte på FM, men på de andre bølgelengdene, sier Enger.

Blant annet ba stortingspolitiker Arne Haukvik (Sp) om at nedleggingen skulle bli behandlet på nytt i 1995, noe han ikke fikk gjennomslag for.

Hør hele intervjuet med Jørn Enger her:

Radioen var det første massemedium vi hadde. Enger mener FM-båndet har vært veldig bra for Norges fylker.

DAB.

Fra 2017 er det kun DAB som gjelder.

Foto: Anette Dotseth Stensholt

– Det gjorde at man kunne få en organisasjon med distriktskontorer. Det kunne man rett og slett ikke få tidligere.

Etter hvert ble det trangt om plassen på FM-båndet. Dermed kunne man ofte oppleve å få inn signaler fra Vestfold når man ville høre på sendingen fra Østfold.

– Men med DAB slipper vi det problemer. Vi vil kunne ta inn sendinger fra hele landet, sier Enger.

Hanne Kari fra Schrødingers katt tar oss med når en av landets siste radiomaster for mellombølgesendinger skal fjernes. En radioepoke er snart over.
Vi får også en kortversjon av den norske radiohistorien, fra 1923 og fram til i dag.