Hopp til innhold

Slår full krabbealarm

Den kinesiske ullhåndskrabben kan gjøre massiv skade i norske vassdrag. Nå mener miljøvernere krabben må utryddes.

ullhåndskrabbe
Foto: California Dept. of Fish and Game

Krabben ble først oppdaget ved Arisholmen på Kråkerøy i 1976. Siden da har det blitt gjort et fåtall observasjoner til av krabben i Glomma og Haldensvassdraget.

Den graver tunneller og hull i elvebredder og forårsaker tidvis enorme erosjonsskader. Det mest kjente eksempelet er hva som skjedde i tyske elver fra 1912 og utover, etter at krabben trolig kom til området via ballasttanker fra fraktskip på vei fra østens farvann.

Krabben spiser alt den kommer over, og etterlater seg "ørken" under vann.

Bio-forurensing

I World Wildlife Fund Norge er ikke rådgiver Anne Beth Skrede i tvil, ullhåndskrabben er å regne som biologisk forurensing, og problemet må tas ved roten. Så fort som mulig.

- Det er bare et spørsmål om tid før den klarer å reprodusere, sier Skrede.

- Og da er det for sent?

- Det er det vi frykter. Når den først klarer å formere seg, så er den etablert. Det vi ønsker er at dette skal behandles som biologisk forurensing, at en prøver å fjerne alle eksemplarer så raskt som mulig.

Dyret har sin opprinnelse i kinesiske farvann, men nå er ullhåndskrabben (Eriocheir sinensis) spredt til ferskvannsområder blant annet i Tyskland, Danmark, Sverige og langs USAs vestkyst.

Kom med ballastvannet

Krabben er en ferskvannsart, men larvene klekkes i saltvann. Før paring samler krabbene seg for reisen til klekkeområder, og konsentrasjonen av krabber kan bli massiv - og horden fortærer alt av mat den kommer over underveis. Og den er sett i Haldenvassdraget og Glomma - steder den ikke har noen naturlige fiender.

Antageligvis kom krabben først til Norge som nisse på lasset med åleteiner satt ut i danske farvann på 70-tallet. Med den store skipstrafikken som er i Oslofjorden er ullhåndskrabben en av de artene mange miljøvernere frykter kan etablere seg, etter å ha blitt dumpet sammen med ballast vann fra fjerne strøk.

Mangler oppdatert informasjon

Men blant fagfolk er det ikke det samme tegnet på hastverk som hos miljøvernerne. Professor emeritus Marit E. Christiansen er en zoolog fra Universitetet i Oslo, som har fulgt krabben siden den først ble oppdaget for 30 år siden i Østfold. På den tiden har det ikke vært antydninger til at ullhåndskrabben har etablert seg i norske vassdrag.

Men i 2004 ble det funnet en hunnkrabbe med rogn i Østfold - og nyere informasjon enn det har ikke Christiansen.

- De kom hit i 1976, og det er ikke mange individer som er observert. Hva som har skjedd i de siste årene tør jeg ikke si, er Christiansens vurdering.