Dårlig vedlikehold på skolen: – Elever har tisset på seg i friminuttet

– Det er historier om kravling i veggene i klasserommene, plastposer som tetter igjen hull og insekter i dusjen. Enkelte elever har tisset på seg i friminuttet fordi doen har vært i ustand, sier Marion Torp.

FAU-lederen ved Begby barne- og ungdomsskole er frustrert.

Skolen i Fredrikstad kommune ble bygd på 70-tallet. Lite er oppgradert siden den gang.

På grunn av trange garderober og korridorer, må elevene på barnetrinnet henge vått tøy til tørk i klasserommene mens de har undervisning. Det skaper både fukt og lukt.

– Det fremmer mistrivsel og er energitappende for elever å måtte oppholde seg i så dårlige omgivelser, sier hun.

Ansatte beskyttes gjennom HMS-krav. Det skal sikre mot ugreie forhold fysisk og psykisk på arbeidsplassen.

– Dette er et vern skolebarn i Norge tydeligvis ikke har, sier Torp.

Kaldt vann: – Hyling i dusjen

– Lærerne og miljøet er veldig bra, men skolen i seg selv er ganske nedslitt, sier Hedda Helene Hermansen.

13-åringen og venninnene er elever på Begby. De merker mangel på vedlikehold på kroppen.

– Vi hadde gym i dag og det er veldig kaldt vann. Det blir litt hyling i dusjen. Det er kjempekaldt, sier Ella Fladeby Hesselberg.

– Og noen av låsene på do funker ikke. Det er noen som har låst seg inne og det er sprittusj overalt på veggene.

I fjor bestilte Fredrikstad en rapport om tilstanden på skolene i kommunen. Den slår fast at skoleanlegget er nedslitt og at det kan koste over 500 millioner å ruste opp skolen.

Skal alle kommunens skoler møte dagens standard vil det koste over 2,4 milliarder kroner, anslår rådgiverbedriften Norconsult.

800 skoler i kritisk dårlig stand

Etterslepet på vedlikehold av grunnskoler er synlig over hele landet. Nylig fortalte NRK at 800 skoler er i kritisk dårlig stand.

– Vi føler at det har sklidd helt ut, sier utvalgsleder Marius Chramer i Foreldreutvalget for grunnopplæringen.

Han har flere tanker om hvorfor flere hundre skolebygg i Norge er i dårlig forfatning.

– Kommunen skal både sjekke seg selv og godkjenne seg selv. Det har dessverre blitt en praksis som medfører at det kommer dispensasjoner for skolebyggene på løpende bånd. Til tross for at tilstanden på skolene i mange tilfeller er i kritisk stand.

Chramer peker også på at det er stor forskjell i hvor mye penger hver enkelt kommune bruker på å vedlikeholde skoler.

Selv har han opplevd å se skoler uten nok toaletter så elever har måttet holde seg til de kom hjem, mus på lærerværelset og mugg og råte i tak og vegger.

– Hadde dette her vært tilstanden på arbeidsplasser, så hadde kontorene blitt stengt på dagen. Det er på tide at vi løfter arbeidsmiljøet til barna våre og lærerne deres.

Stram økonomi

Områdedirektør Helge Eide i KS sier situasjonen på skolen i Fredrikstad viser at tilstanden på skolebygg rundt om i landet er veldig forskjellig.

– Vi har alt fra kjempeflotte, nye, tipp topp moderne bygg – til skoler som er under enhver kritikk når det gjelder kvalitet.

Han sier kommuneøkonomi er grunnen til at det er vedlikeholdsetterslep.

Leder i teknisk utvalg i Fredrikstad kommune, Elin Tvete (Sp), bekrefter at prioriteringene er krevende.

– Den sørgelige sannheten er jo at byggene våre har et stort behov for å bli tatt vare på, sier hun.

– Vi må prioritere de pengene vi har veldig stramt. Da har det endt opp med at vi over mange år har prioritert å bruke det på tjenester til innbyggerne, til elever og eldre, fremfor å ta vare på byggene vi eier og har.

Hun sier det ikke er godt nok at skolebygg i kommunen er i en slik tilstand. Kommunen jobber nå med en ny skoleplan for å vedlikeholde, rehabilitere og bygge nye skoler.