Skal se på langtidseffekt av flatehogst

Snauhogst av store områder slipper ut CO₂ i åra som følger, men hvordan ser det ut etter mange år? Det skal forskere finne ut ved å sammenligne skoger som har vært hugget med ulike metoder.

Even Bergseng, Norskog.

Even Bergseng i Norskog er ikke overbevist om at flatehogst skaper store utslipp av CO₂. Nå skal det forskes på skogområder med ulik hogsthistorie.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

– Etter en flatehogst skjer det veldig mye. Da slippes det ut mye CO₂ i en periode før skogen begynner å bygge seg opp igjen.

Hun som sier dette er skogforsker Line Nybakken ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

Påstanden bygger på at trærne, som fanger CO₂, nå blir helt borte og skogbunnen får hard medfart av tunge skogsmaskiner.

En del steder blir også skogbunnen bearbeidet og topplaget endevendt med roterende maskiner etter snauhogsten, for å styrke tilveksten av nye trær, såkalt markberedning.

Line Nybakken

Skogforsker Line Nybakken ved NMBU er sikker på at skjer betydelige utslipp av CO₂ når det flatehogges. Nå vil hun finne ut hvor god tidligere flatehogd skog er til å binde og lagre karbon.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

Samtidig er det enighet om at opptil 80 prosent av karbonet i norske skoger er lagret i bakken.

Men hvor store utslippene er etter en snauhogst, og om de kan regnes som klimafarlige, det er det usikkerhet om.

Krangelen om utslipp

Even Bergseng er skogsjef i Norskog, en organisasjon for de store skogeierne i landet.

– Jeg tror ikke det er enighet i forskningen om at vi får store utslipp av karbon ved flatehogst, sier han.

Det krangles høylytt mellom aktører i skognæringen og miljøorganisasjonene om hva som er riktig skogbruk med tanke på utslipp, biomangfold og hogstformer.

– Hvis det er riktig at flatehogsten fører til store karbonutslipp fra jord, så burde man slutte med flatehogst, legger han til.

I Naturvernforbundet sitter fagleder for naturmangfold og skogpolitikk Arnodd Håpnes.

– Skognæringen har fått politikerne til å tro at alt som har med skog og klima å gjøre skjer i trærne. Men det aller meste av karbonet ligger i bakken, og flatehogsten øker nedbrytingen og gir karbonutslipp, sier Håpnes.

Han mener at nye trær som plantes ikke vil binde karbon på mange år, og i mellomtiden slippes CO₂ ut i atmosfæren fra en åpnet hogstflate.

– Lukket hogst er bedre både for klima, biologisk mangfold og friluftsliv, legger han til.

Skal granske gamle hogstflater

Hvis krangelen mellom skognæringen og miljøorganisasjonene skal stilne, må det fakta på bordet.

Det ønsker Line Nybakken på NMBU å bidra til gjennom prosjektet Ecoforest.

– Vi skal ta for oss par av skoger i samme områder, der en har blitt flatehogd for rundt 70 år siden og en annen aldri har blitt flatehogd. Så skal vi måle karbonlageret i jorda, opptak og utslipp av karbon, og se på hva det biologiske mangfoldet har å si for karbonlagringsevnen.

Nå er hun og kolleger i gang med å finne slike par av skoger på Østlandet. Så gjenstår den vitenskapelige granskingen.

Men uansett mener hun ikke at all flatehogst bør opphøre. Skog som har vært flatehogd tidligere, kan like gjerne kan bli det i fremtiden også, mener Nybakken.

– En skog som har vært flatehogd, med trær som er like gamle, er vanskelig å gjøre om til en variert skog med høyt biomangfold igjen. Mens skog som ikke har vært flatehogd har variasjon som er viktig for biomangfoldet, samtidig som den lagrer mye karbon. Den bør kanskje stå eller hogges på andre måter.

Tre erstatter betong og stål

Skognæringen viser ofte til at tømmeret som tas ut av norske skoger, brukes til å lage bygninger og konstruksjoner av tre, som ellers hadde blitt laget av lite miljøvennlig betong og stål.

– Det gir et viktig klimabidrag at det settes opp trebygninger som kan stå i mange år, sier Even Bergseng.

Hogst

En hogstmaskin gjør vei skogen i Follo, sør for Oslo. Det tas ut noe mer tømmer i år enn normalt og flatehogst er den mest utbredte hogstformen.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

Nå er det også mangel på trevirke i verden, som følge av store barkbilleangrep i flere land og mye byggeaktivitet. Det har samtidig ført til en voldsom prisoppgang på trevirke.

Det har i neste omgang ført til mer hogst i norske skoger, og mer eksport av trevirke.

Da mener Norskog at flatehogst er det beste.

– Det er det mest økonomiske og effektive. Så har vi klare regler for at det skal tas mange hensyn, blant annet til friluftsinteresser og biomangfold.

Men det er også enighet om at det ikke blir stort biomangfold igjen på en hogstflate.

Også skognæringens største aktører er åpen for å endre praksisen noe.

– Vi må bli flinkere til å finne områder der lukket hogst er den mest egnede hogstformen, også fordi det kan gi best økonomi for skogeieren noen steder. Der har vi ikke vært flinke nok de siste tiåra.

Furuskog

Det antas at så mye som 70–80 prosent av karbonet i norske skoger er lagret i bakken. Derfor mener forskere at utslippene er store når skogbunnen rives opp ved hogst.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

NB. Tittel og ingress på denne saken ble endret 15/9 kl.12.08, siden den ikke var helt presis. Det det forskes på er langtidseffekten av ulike hogstformer, og ikke utslippene rett etter hogst, som det kunne oppfattes som.