Sjeldne opptak av ulvevalpene i Østmarka

– De er i godt hold, sier Ida Glemminge, regionalt rovviltansvarlig i Statens naturoppsyn.

Hun har akkurat fått se to videoopptak av ulvene i Østmarka. Opptakene ble gjort med et viltkamera i juli og august.

– Det er litt vanskelig å se kjønn på den voksne ulven, men jeg tror det er tispa, sier Glemminge. Hun forteller at hannen har en mer markant snute.

– Det er også vanskelig å si valpenes kjønn, men de er velfødde og følger tispas reaksjoner godt.

På videoen kan vi se at ulvetispa har oppdaget noe, sannsynligvis viltkameraet, og står og lurer litt.

– Det gjør ikke valpene noe særlig, fastslår Glemminge, og legger til at ulvene har kort sommerpels.

– Om vinteren er pelsen mer fluffy.

Tre observasjoner

Det er ikke mange som har fotografert årets ulvekull i Østmarka. Ifølge Glemminge er det bare rapportert inn tre opptak der valpene er synlige.

Første uka i august møtte brødrene Knai de to ulvevalpene og fikk tatt bilder av dem.

– De var ganske små og utrolig søte, sa brødrene til NRK.

Det er så langt bare dokumentert to valper, kanskje er ikke kullet større. Foreldreparet kommer til å bli i Østmarka så lenge de lever, ifølge Glemminge. Ulver får normalt unger én gang i året og kullene varierer gjerne fra to til åtte valper.

– Valpene blir hos foreldrene i 1-2 år før de vandrer ut, sier hun.

De nye opptakene er gjort av Marius Angvik og Tarjei Berg.

– Kameraet er plassert sentralt i Østmarka, forteller Angvik.

Han har også tidligere tatt bilder og video av ulver i Østmarka.

Overvåkingsperiode

1. oktober startet myndighetene en overvåkningsperiode som varer frem til mars, der de har fokus innenfor kjente revir. Statens naturoppsyn leder feltarbeidet med overvåking av ulv i Norge. Målet er å fastslå hvor og hvor mange ulvene er. Kartleggingen gjøres blant annet ved å samle inn ulvemøkk.

– Når snøen kommer drar vi også ut og sporer, forteller Glemminge.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ulvene i Østmarka er ikke merket, men forskerne har DNA-profilen. Hun sier at overvåkingsarbeidet også er en stor dugnad.

– Det er mange blant publikum som melder fra om skitt og spor, og det er viktig. For Østmarka har vi god oversikt, der har jo ulvene etablert seg. For andre områder er det interessant å finne ut hvilke individer det er og hvor de kommer fra, via DNA-analyser og spornger.

Folk som ser ulvespor og ulvemøkk kan gjerne ta bilde av det og melde fra til den lokale rovviltkontakten i Statens naturoppsyn.

– Det kan også meldes inn i et skandinaviske rapporteringssystemet Skandobs, sier Ida Glemminge.