Sikkerhetstopp brukte millioner på å bli kvitt ansatte

Direktør Erik Hope i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) får kritikk for regelbrudd.

Erik Hope, direktør i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Erik Hope, direktør i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Foto: DSS / Tine Poppe

DSS har blant annet ansvar for vakthold i regjeringskvartalet, Høyesterett og departementene.

NRK har i en rekke saker avdekket vanskelige og kritikkverdige forhold blant ansatte og ledere.

Hovedverneombudet i DSS slo i vinter alarm om uro blant de ansatte og splittelse i vaktstyrken. I en intern undersøkelse fortalte vakter om fryktkultur på jobben.

Og i mai avdekket NRK at flere vakter utplassert ved Utenriksdepartementet ble kartlagt i hemmelighet på oppdrag fra deres egen seksjonsleder i DSS.

I april avdekket NRK at sikkerhetsdirektøren i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon hadde inngått en sluttavtale med en vaktleder verdt over 1 million kroner.

Avtalen var inngått uten tillatelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Ifølge reglene er det kun departementet som kan inngå sluttavtaler.

Nå viser det seg at DSS-ledelsen over flere år har inngått en rekke slike avtaler uten tillatelse.

Det viser en gjennomgang departementet satte i gang etter NRKs sak.

Sikkerhetsvakter ved Regjeringskvartalet.

270 av de ansatte i DSS jobber med vakthold og sikkerhet, og ivaretar sikkerheten til Norges politiske toppledelse, og over 4500 ansatte.

Foto: Anders Fehn/NRK

NRK kan avdekke at toppledelsen de siste fem årene har gitt ni ansatte betydelige summer for å slutte i jobben.

Blant disse er sikkerhetsvakter, rådgivere og en renholder.

Totalt koster sluttavtalene over fem millioner skattekroner.
De er inngått uten tillatelse.

Av sluttavtalene NRK sitter på fremgår det at en person får fri i to år med full lønn, frem til vedkommende går av med pensjon i sommer. Personen ønsker ikke å la seg intervjue, men bekrefter innholdet i avtalen.

– Grunnleggende ukultur

Jussprofessor Christoffer C. Eriksen ved Universitetet i Oslo reagerer på millionutbetalingene.

– At en etat utbetaler så store beløp i strid med gjeldende regler er alvorlig. Slik praksis vil kunne svekke tilliten til forvaltningen, sier han.

Sluttavtalene som er i strid med reglene, er inngått med ansatte i ulike avdelinger i DSS.

– Dette indikerer at det er tale om en grunnleggende ukultur, sier professor Eriksen.

Christoffer Conrad Eriksen

Jussprofessor Christoffer C. Eriksen ved Universitetet i Oslo.

Foto: Terje Heiestad

Hverken Kommunaldepartementet eller DSS-direktør Erik Hope har noen kommentar til kritikken fra Eriksen.

Departementet opplyser til NRK at «de fleste sluttavtalene er inngått på bakgrunn av personalkonflikter».

Refses

Reglene for sluttavtaler er nedfelt i Statens personalhåndbok punkt 2.17.

Punktet slår fast at det kun er departementet som har rett til å inngå slike avtaler.

Det står videre at slike avtaler kun skal inngås «i helt spesielle situasjoner.»

NRK har vært i kontakt med noen av de som har fått sluttavtale. Noen avviser at det var en personalkonflikt som gjorde at de sluttet.

Ingen av dem ønsker å stille til intervju.

DSS refses av Kommunaldepartementet for sluttavtalene.

Departementsråd Eivind Dale.

Departementsråd Eivind Dale i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Foto: Torbjørn Tandberg / Kommunaldepartementet

«Vi har tydelig understreket at etatens praktisering ikke har vært i tråd med bestemmelsene i Statens personalhåndbok. Sakene er ikke forelagt departementet for avgjørelse, slik retningslinjene fastslår.»

Det skriver departementsråd Eivind Dale i en e-post til NRK.

«Videre har vi understreket at DSS tilsynelatende har lagt lista for lavt for å benytte seg av dette virkemiddelet i sin personalforvaltning», legger han til.

Departementet har nå sendt et skarpt brev til DSS.

Der står det:

«Departementet forventer at DSS for ettertiden holder seg oppdatert på, og følger, gjeldende regelverk i sin personalforvaltning.»

Jussprofessor Eriksen mener departementet bør vurdere strengere reaksjoner.

– Når departementet ikke gjør noe annet enn å oppfordre om at man i fremtiden bør følge reglene i Statens personalhåndbok, øker risikoen for at reglene ikke overholdes, rett og slett fordi eventuelle regelbrudd ikke får noen konsekvenser for dem som er ansvarlige, sier Eriksen.

– Handler mye om ledelseskultur

Stortingsrepresentant og leder i Kommunalkomitéen, Karin Andersen (SV), mener også brevveksling blir for passivt.

– De kan ikke fortsette å sende hverandre brev. De må forsikre seg om at ledelsen har forstått og vil følge opp med nødvendige endringer, sier Andersen.

Hun mener sluttavtalene i DSS er en del av et større bilde.

– Dette viser den tendensen vi har sett i staten over lang tid om at penger sitter løst når man skal betale seg ut av slike ting, sier Andersen.

Karin Andersen

Leder i Kommunal- og forvaltningskomitéen på Stortinget, Karin Andersen (SV).

Foto: NRK

Hun mener departementet bør se på om regelverket bør strammes opp.

– Jeg mener dette også handler mye om ledelseskultur og at man har gode systemer for å håndtere konflikter og varsling, legger hun til.

Departementet sier til NRK at de vil følge opp sitt brev i styringsdialogen med DSS.

Direktøren erkjenner feil

NRK har bedt direktør i DSS, Erik Hope, stille til intervju.

Det vil han ikke, men skriver i en e-post til NRK:

«Jeg er av den oppfatning av at sluttavtalene som er inngått har vært riktige for DSS som arbeidsgiver, men avtalene skulle vært forelagt KMD for beslutning.»

Han utdyper:

«Det er tale om tilfeller der det foreligger «helt spesielle situasjoner» og det var behov for å nå frem til en minnelig løsning gjennom avtale med arbeidstaker.»

Erik Hope, direktør i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Erik Hope, direktør i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Foto: DSS / Tine Poppe

Hope erkjenner imidlertid at DSS ikke hadde lov til å inngå disse avtalene. Han sier han har innskjerpet dette med HR-avdelingen og sine avdelingsdirektører.

«Vi har gjennomgått våre rutiner og vi vil for framtiden framlegge eventuelle sluttavtaler for beslutning i KMD.»

Direktøren opplyser at han først ble kjent med sluttavtalene i april i år, men at sluttavtalene ble inngått på fullmakt fra han.

NRK har spurt om å få se denne fullmakten. DSS har som svar oversendt sin økonomiinstruks.

I instruksen understrekes det at ledere skal forsikre seg om at økonomiske avtaler er i tråd med regelverket.

NRK har stilt Hope følgende spørsmål:

  • Vil du beklage denne bruken av skattepenger?
  • Er det aktuelt for DSS å få sluttavtalene annullert, siden de er inngått i strid med reglene i Statens personalhåndbok?

Hope ønsker ikke å svare på spørsmålene.