Sikkerheten sprekker

1/3 av veiene i Oslo og Akershus er så dårlige at de ikke oppfyller myndighetenes egne krav. Hvert år skjer en rekke sykkel- og motorsykkelulykker på grunn av dårlig vegdekke.

Selv om fylkeskommunen har trappet opp vedlikeholdet er mye av veinettet farlig for folk på to hjul.

En av de som har kjent det på kroppen er motorsyklist Roy Arne Larsen. For 1. mai i fjor gikk det fryktelig galt for Larsen, på Vestsidevegen vest for Vorma.

Roy Arne Larsen.

Roy Arne Larsen.

Foto: Kjetil Grude Flekkøy / NRK

– I en sving var det ujevnt underlag som gjorde at jeg traff en telehiv på størrelse med en halv håndball. Jeg mistet kontrollen på motorsykkelen og ble kastet over styret og landet på asfalten, og til slutt havnet jeg på et jorde, sier Larsen.

Dermed var det bråstopp, for mer enn sommersesongen.

– Det førte til brudd i fem ribbein, et skulderblad, en tommel og en lunge som kollapset og ble fylt med blod. Heldigvis ikke noe livstruende, siden jeg fikk hjelp raskt

– Dårlig standard

Rune Gjøs er leder for Syklistenes landsforening. Han mener veinettet i Oslo og Akershus er alt for dårlige, med store sprekker og dårlig flekket asfalt.

Rune Gjøs er leder for Syklistenes landsforening.

Leder for Syklistenes landsforening, Rune Gjøs.

Foto: Kjetil Grude Flekkøy / NRK

Rune Gjøs er leder for Syklistenes landsforening. Han mener veinettet i Oslo og Akershus er altfor dårlig, med store sprekker og dårlig reparert asfalt.

– I gjennomsnitt er 1/3 av veinettet - både sykkelvei og bilvei - for dårlig. De oppfyller ikke myndighetenes minstekrav, noe som betyr at hver tredje vei-meter er potensielt farlige.

– Dårlig drift og dårlig vedlikehold er årsaken til så mye som 1 av 5 alvorlige ulykker med syklister, sier sykkel-lederen.

Både Gjøs og Vegdirektoratet forteller at det er en kraftig underrapportering av sykkelulykker.

- Ulykker som kun fører til skrubbsår eller utslåtte tenner rapporteres svært sjelden, sier Gjøs.

– Enkelt å vedlikeholde

Hans Petter Strifeldt, som kaller seg talsmotorsyklist i Norsk motorcykkel union, mener altfor mange viktige veier blir hengende langt etter på vedlikehold. Også Statens vegvesen opplyser at det ofte ikke holder å reparere en gammel vei på overflaten, fordi underlaget ikke bærer og reparasjonene dermed ikke holder.

Hans Petter Strifeldt i Norsk motorsykkelunion

Hans Petter Strifeldt i Norsk motorsykkelunion

Foto: Kjetil Grude Flekkøy / NRK

– Vedlikehold bør prioriteres fremfor å ”klippe snorer” til nye veier, selv om det ikke er så morsomt for politikerne.

Men han mener det finnes en enkel og billig løsning for vegfellene.

– Det er sånne ting en veipatrulje kunne ha sørget for utbedring av umiddelbart, sier Strifeldt. Han ser for seg patruljer som reiser rundt med en pickup, spader, litt grus og kanskje asfalt for å reparere små, men ofte farlige vegfeller.

– De kan fikse alt fra hull og sprekker til grus som ofte dras ut i vegbanen i kryss.

Han sier bare slik grus kan være svært farlig:

– Det er lett å se for seg en motorsyklist som bremser opp ut mot et kryss, men sklir på grusen. Han eller hun vil lett skli ut i krysset, noe som selvfølgelig er svært farlig.

– Skjønner ikke

Utenfor Oslo har Akershus fylkeskommune ansvaret for mesteparten av veiene som folk på to hjul bruker. Dette dreier seg om det mest mellom små lokalveier og de største hovedveiene.

Leder i Hovedutvalg for samferdsel i Akershus fylkeskommune, Anette Solli, er uenig i at vegene forfaller.

– Det skjønner jeg ikke helt. Vi har jobbet med å ta igjen etterslepet på fylkesveiene våre. De siste seks årene har vi brukt omtrent 50 millioner kroner ekstra årlig på vedlikehold, nesten en kvart milliard til sammen de siste seks årene, på nettopp vegvedlikehold. Derfor blir veiene stadig bedre.

Hun vedgår samtidig at det er mye igjen å gjøre.

– De veiene vi ikke har fått gjort noe med enda kan ha blitt verre, sier Solli. – Enkelte veier kan dermed bli stående en stund før vi rekker å ta akkurat dem.

Solli

Lederen for samferdselsutvalget i Akershus, Anette Solli.

Foto: Kjetil Grude Flekkøy / NRK

Hun sier entreprenørene de leier inn allerede har vegpatruljer. Og at dagens etterslep på 1,2 milliarder kroner stadig krymper.

– Det tar noen år før vi er i mål med dette.

– Når er vi i mål med dette?

– Det tør jeg ikke si, avslutter Solli.

– Flere vil velte

På Vestsidevegen vest for Vorma tar Roy Arne Larsen en ny vårtur. En helt ny sesong ligger foran ham, forhåpentlig uten nye alvorlige uhell. Siste operasjon etter ulykken i fjor er også overstått.

Men den lille vollen av telehiv midt i veien er der i år som i fjor, og året før. Han frykter nye ulykker både her og mange liknende steder dersom ikke også disse litt mindre trafikkerte veiene blir utbedret raskt.

– Det er ikke mer enn to år siden en jente fra Råholt falt og skadet seg stygt like ved Brårud. Hun kjører ikke motorsykkel mer... Så dette vil skjer med flere, det er det ikke tvil om, sier motorsyklisten.