Mor og leder av Landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, er en av de opprørte foreldrene. I en kronikk i Dagsavisen etterlyser hun det sosiale aspektet ved lunsjen når alle barna sitter og glor på en skjerm.
Kristin Sofie Waldum-Grevbo mener måltidet er en viktig arena for gode samtaler.
Foto: Norsk Sykepleierforbund– Det er ikke noe galt i å se på TV, sier Waldum-Grevbo.
Hun reagerer imidlertid på kombinasjonen TV-skjerm og spising i flere og flere sammenhenger, nå også på skolen.
Hun forteller at sønnen en dag kom hjem fra skolen og fortalte at læreren hans sendte elever på gangen dersom de snakket under TV-tittingen i matpausen.
Matpakke og TV-skjerm går ut over muligheten til en god samtale, mener Waldum-Grevbo.
Sett pultene mot hverandre
Hun oppfordrer skolene heller til å sette pultene mot hverandre fremfor å snu dem mot en skjerm, og spør seg samtidig om det er riktig å se på TV i lunsjen når skolen skal satse på sosial kompetanse og livsmestring.
I tillegg mener hun at skjermbruken kan påvirke selve spisingen.
– Mange barn blir så opptatt av det de ser på skjermen at de glemmer å spise. Andre igjen glemmer at de blir mette og spiser mer enn de bør.
Tredjeklassingene ved Nordpolen skole følger godt med på skjermen når de spiser matpakken.
Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRKForeldre reagerer
Waldum-Grevbo får støtte hos organisasjonen Barnevakten.no.
– Mange foreldre føler nok på at barna sitter nok foran skjermen fra før og ønsker at ungene skal få skjermfri i spisepausen, sier rådgiver Kjellaug Tonheim Tønnesen.
Hun forteller at de stadig møter foreldre som tar opp problemet. De etterlyser den gode, gamle høytlesningen og muligheten for å snakke sammen.
Tønnesen oppfordrer skolene til å ta foreldrene med på råd om hvordan spisepausene skal gjennomføres.
«Tja», sier skolebarna
Ved Nordpolen skole i Oslo har elevene delte meninger om TV i spisepausen.
I tredje klasse veksler de gjerne mellom høytlesing, kafé eller å se på NRK Supernytt.
Men her blir ingen satt på gangen, selv om lydnivået kan bli svært høyt.
– Mange lærere ønsker nok å lese mer for elevene, men må ofte ty til TV-en på grunnen av bråk, sier lærer Kai Eirik Espedal.
Han forstår at noen foreldre er kritiske, men tror at mange av dem ville ha gjort det samme som lærerne.
– Hadde de sett kaoset i klasserommet når 25 viltre 8-åringer skal spise samtidig, så hadde nok også mange foreldre foretrukket TV-en, sier Espedal.
