Seks av ti utrykninger er unødige

Hans Kristian Madsen, fungerende avdelingsdirektør i brann- og redningsavdelingen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), forklarer at både virksomheter og private er koblet direkte til 110-sentralen. Problemet er at det ofte varsles unødig.

– Det kan komme av feil bruk av utstyr, tekniske feil på anlegg, eller dårlig vedlikehold. Det kan også være på grunn av mangelfull kunnskap om hvordan dette virker, sier han.

Ikke risikofritt med utrykning

Tall fra DSB viser at brann- og redningsvesenet i Norge utførte over 85.000 oppdrag i 2016. Hele 57 prosent av utrykningene var til unødige og falske alarmer. Kjetil Grav, operativ leder NK i Alarmsentral Brann Øst, sier det er en gråsone.

– Hvis noen har laget mat, og glemt en kjele på komfyren, er det ikke falsk alarm. Da har systemet gjort jobben, selv om det ikke er en reell brannhendelse.

Grav sier at selv om mange av alarmene viser seg å være unødige, rykker de alltid med utgangspunkt i at det er alvorlig.

– Brannmannskapet er alltid skjerpet. Men det er et mål å få ned antall unødvendige alarmer. Rykker vi ut med en bil eller to, og det oppstår en reell brann i andre enden av kommunen, er ikke det heldig, sier han.

Madsen i DSB sier at det heller ikke er risikofritt når brannvesenet rykker.

– Brann- og redningsvesenet kjører store, tunge brannbiler i utrykning i kanskje tette, komplekse trafikkbilder. Det vil alltid være en risiko knyttet til utrykningskjøring. Derfor er det gode opplæringsrutiner og systemer for utrykningskjøring, sier han.

Les også:

• Falske alarmar er eit stort problem for brannvesenet
• Vil redde liv med ny oppfinning

Dette må folk huske på

Brann- og redningsvesenet utførte 37.100 reelle oppdrag i 2016 ifølge DSB. Madsen sier det er flere ting som kan gjøres for å hindre uønskede alarmer.

– Det handler om alt ifra god informasjon, holdninger hos folk flest, at montering av alarmanlegg blir utført av fagfolk, at systemene vedlikeholdes, til at man retter opp og sørger for at anleggene fungerer.

Madsen sier at folk må være varsomme.

– Det er viktig at man tenker over hva som kan føre til utløst alarm og unødvendig utrykning, som for eksempel uoppmerksomhet ved matlaging.

– Ofte brukerfeil

Eiendomsforvalter i Askim kommune, Stian Stenseth, sier de jobber for å få ned antall uønskede alarmer.

– Vi har en del unødvendige utrykninger, ofte brukerfeil. I kommunen er det blant annet eldreboliger og boliger for vanskeligstilte. Det hender også at barn og unge trykker på alarmknappen på skolene, sier han.

Stenseth sier de informerer brukerne av de ulike byggene, og sjekker systemene.

– Vi har årlig kontroll av det tekniske anlegget som blir gjennomført av eksterne firmaer, sier han.