Sanna (24) vil sterilisere seg for klimaet: – Skremmende å få barn

– Jeg velger å sterilisere meg fordi jeg synes klimaendringene er skumle. Det er lite håp, og det virker ikke som Norge tar det seriøst, sier Sanna Kristine Laksholm.

Hun er 24 år og tømrer. På fritiden spiller og trener hun et innebandylag på Vålerenga i Oslo.

Engasjementet hennes for klimaet startet for fire år siden. På besøk hos en venninne i Danmark bestemte Sanna seg for å bli veganer. Så utviklet hun seg til miljøaktivist.

– Det er mye lettere å ta del i miljøkampen når du allerede er god for miljøet, forklarer hun.

Nå har hun vært hos legen og sagt at hun ønsker å sterilisere seg.

– Det er skremmende å få barn, sier Sanna.

– Man ser at det ikke blir tatt ansvar for klimakrisen. Så da er det ingen vits i å få barn.

For Sanna mener det ikke er mye håp om at klimaendringene kommer til å snu med politikken som er i dag.

– Jeg skjønner at noen synes det er et drastisk valg. Men for meg er det et drastisk valg å velge og ikke ta vare på klimaet.

– For hver gang jeg tenker at «nå har jeg bestemt meg for å sterilisere meg», føles det mye bedre rent psykisk. Da forsvinner mye av ansvarsfølelsen for klimakampen.

Og Sanna er seriøs.

– Jeg har satt meg inn i det og vært hos legen. Hun har henvist meg videre, fordi hun er overbevist om at dette med sterilisering er noe jeg mener.

Ser en tydelig trend

– Det er et valg som berører så veldig mye annet i et liv. Og det er et drastisk valg på mange måter, samtidig som det gir mening ut ifra et klima- og miljøperspektiv, sier Erik Nakkerud om Sanna sitt valg.

Han forsker på klimapsykologi og underviser ved Bjørknes Høyskole. Han har tidligere vært medlem i MDG.

På NRKs instagramkonto stilte vi spørsmålet: Gjør klimaendringene deg bekymret for å få barn? Svarene viste at mange unge har slike tanker.

Nakkerud ser for seg at stadig flere kommer til å velge å ikke få barn av hensyn til klimaet.

I en undersøkelse fra 2020 spurte Institutt for samfunnsforskning folk om ulike grunner til at de ikke ønsket barn.

20 prosent svarte at hensynet til klimaet var en viktig grunn til å ikke få ett eller flere barn.

Nakkerud kan ikke si hvor mange av dem igjen som velger å sterilisere seg. Men han har snakket med flere.

– Noen opplever at det er lettere å rettferdiggjøre at man ikke får barn når man kan snakke om klima og miljø i tillegg.

Forstår at unge er bekymret

For mange unge er klima og miljø blitt et av de viktigste temaene i årets valgkamp.

NRK har spurt flere partier om de mener at unge bør føde færre barn på grunn av klimaendringene.

Høyre mener alle må få bestemme selv om de vil ha barn eller ikke. Men at dette ikke er løsningen:

Miljøpartiet De Grønne sier de forstår at det kan virke håpløst for mange å få barn.

– Jeg synes det er kjempetrist at folk er så frustrert over manglende klimahandling at de velger å la være. Jeg har selv en datter, og jeg tror og kjemper for å sikre at hennes fremtid blir like full av muligheter og frihet som mitt liv har vært, sier MDGs nestleder, Kriss Rokkan Iversen.

– Det er ikke vanskelig å forstå at usikkerhet om fremtiden, gjør at enkelte velger å ikke få barn, sier Ap-politiker Åsmund Aukrust.

Likevel understreker han at vi må huske på at vi trenger de som skal jobbe i fremtidsnæringene, og at vi trenger neste generasjon.

Fremskrittspartiet (Frp) mener det er opp til enhver å velge om man vil ha barn eller ikke. Partiet synes det er trist at debatten rundt klimapolitikk gjør at mange unge nå frykter fremtiden.

– Personlig er jeg sikker på at våre barn vil vokse opp i en verden som er bedre enn den jeg vokste opp i, sier Ketil Solvik-Olsen (Frp).

Også Rødt forstår at folk er redde for fremtiden.

– Derfor må vi stanse klimaendringene nå, på en kraftfull og rettferdig måte, slik at de som kommer etter oss også har en levende klode uten store klimaendringer og med et rikt biomangfold, sier Seher Aydar fra Rødt.

Frp om klimakutt

• Vil se utslippene i verden i sin helhet. Sier nei til klimaavgifter som bare skal gjelde Norge. 
• Vil kjøpe klimakvoter der man får mest igjen for pengene.
• Vil satse på skogplanting, hydrogen og biogass, og videreutvikle oljevirksomheten i Norge.

SV om klimakutt

• Vil at landet skal være helt utslippsfritt innen 2040.
• Vil lage en plan for hvor mye alle i Norge må kutte.
• Vil øke CO2-avgiften, at det skal bli dyrere å importere varer og kreve at all industri og transport skal bruke fornybar energi.

MDG om klimakutt

• Vil innføre egne klimabudsjetter i statsbudsjettet fra neste år.
• Vil legge ned olje- og gassindustrien og at transport og industri skal bruke fornybar energi.
• Vil innføre en klimabelønning der inntekter på miljøavgifter deles ut til folket.

KrF om klimakutt

• Vil ha slutt på utslipp av klimagasser innen 2050. Vil lage klimabudsjett, øke CO2-avgiften og satse på klimakvoter. 
• Vil lage et klimafond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland og gjøre det dyrere å kjøpe varer fra land der industrien ikke betaler for utslipp.

Rødt om klimakutt

• Vil at landet skal være helt utslippsfritt innen 2050. 
• Alle kutt skal skje i Norge og uten bruk av kvotekjøp. Norge skal også bidra med penger for at andre land skal kutte utslipp.

Sp om klimakutt

• Mener klimatiltakene skal fordeles rettferdig.
• Vil blant annet satse på Paris-avtalen, karbonfangst, ny skog i Norge og la oljeplattformer gå på fornybar strøm.
• Mener norsk kjøtt kan være et bidrag til klimavennlig matproduksjon i verden.

Venstre om klimakutt

• Vil gjøre det dyrere å forurense, effektivisere vannkraftverkene, og bygge flere kraftkabler for å utveksle fornybar strøm mellom Norge og Europa.
• Vil begrense oljefondets investeringer i fossile energiselskap.

AP om klimakutt

• Vil gjøre Norge karbonnøytralt.
• Vil øke CO2-avgiften fram mot 2030, og gi mer penger til å fange karbon og utvikle havvind og batteriteknologi.
• Kommuner skal lage et klimabudsjett med konkrete mål.

Høyre om klimakutt

• Vil gjøre det lønnsomt å kutte i utslipp.
• Vil øke CO2-avgiften, men samtidig redusere andre skatter og avgifter.
• Vil satse på EUs klimasamarbeid, plante 10 millioner trær hvert år og støtte klimakutt i utviklingsland.

Vennegjengens viktigste kamp

Det er ett år til Sanna kan sterilisere seg. I Norge må man være 25 år før man får utført inngrepet.

– Vi er overbefolket og blir flere og flere. Jeg synes vi skal ta ansvar for at vi ikke trenger å produsere flere barn.

Til kjæresten har hun sagt at de kan adoptere.

Hun har flere venner som tenker det samme som henne. Men hun kjenner ikke noen andre som har planer om å sterilisere seg.

Sanna forteller at de drar på litt aksjoner, og at mange er politisk aktive. Det har blitt vennegjengens viktigste kamp.

“

Vennene mine er støttende. De skjønner hvorfor. Vi står sammen.

Meld deg på NRKs klimanyhetsbrev her.