Hopp til innhold

Røykeloven fyller 10 år: – På tide å stramme inn

Ti år etter at irriterte røykere ble tvunget ut fra restauranter, kafeer og utesteder, tar nå flere til orde for å få folk til å stumpe røyken - også på uteserveringene i landet.

Turid Mattson

NYTER EN SIGAR I SOLEN: Turid Mattson røyker en sigar på uteserveringen ved Grisen på Torshov i Oslo. For ti år siden kunne hun ha tent den inne ved bardisken. Mattson forteller at hun røyker sigar et par ganger i måneden, og synes det er trist hvis det ikke lenger vil være lov å gjøre det på uteserveringen.

Foto: Grethe Kielland Jenssen / NRK

Lørdag 31. mai er det Verdens tobakksfrie dag, og sammen med flere kafeer og restauranter i hele landet slår nå Kreftforeningen og Norges astma- og allergiforbund (NAAF) et slag for røykfrie uteserveringer.

Anne Lise Ryel

ØNSKER RØYKFRIE UTESERVERINGER: Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, tror at folks holdninger til røyk har endret seg så mye at vi snart vil få røykfrie uteserveringer.

Foto: Victoria Wilden / NRK

I morgen gjemmer blant annet ni Egon-restauranter bort askebegrene, og innfører én dag med røykeforbud også ute.

– Vi tror at dette vil bli en suksess, og et konkurransefortrinn for spisesteder, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Hun sier at dette særlig gjelder steder som serverer mat på dagtid, der barnefamilier ofte er blant gjestene. Samtidig tror hun at de ansatte vil sette pris på et røykfritt arbeidsmiljø.

– Tobakk er like skadelig utendørs som inne, selv om den forsvinnere fortere ute, sier Ryel.

– Det er dette folk vil

Markeringen sammenfaller med jubileumet for Røykeloven, som fyller 10 år på søndag. Den skapte rabalder da den ble innført, men ti år senere, er det utenkelig for de fleste å fyre opp en sigarett ved bardisken eller kafébordet hvis du sitter inne.

Ryel sier at Kreftforeningen ikke ønsker å utvide dagens røykelov med et forbud mot røyking på uteservering, rett og slett fordi det ikke trengs.

– Flertallet i befolkningen røyker ikke, og folk flest ønsker å ha det røykfritt. Når det er noe folk ønsker, trenger man ikke gå omveien med å lage en lov, sier hun.

– Jeg tror at denne utviklingen vil gå fort, og at vi om få år kommer til å se tilbake og synes det er helt utenkelig at folk faktisk røyket på uteserveringer. Akkurat som vi nå mimrer om gamle dager og sier «Tenk at folk faktisk røyket inne på fly!».

Tror du det vil føre til at røykerne lar være å komme til disse uteserveringene?

– Jeg tror det i så fall vil gjelde barer og utesteder på kvelden. Men dette argumentet ble også brukt for ti år siden. Flere var overbevist om at ingen ville komme, og utesteder ville gå konkurs. I stedet har det motsatte skjedd, og det har kommet lite kritikk av loven i etterkant. Jeg tror det samme vil skje nå.

Røykeloven ble dømt nord og ned av mange.Noen av reaksjonen kom frem i disse Dagsrevyrepotasjen

SÅ MØRKT PÅ NY LOV: Se Dagsrevyens innslag fra Olympen i Oslo, få dager før røykeloven trådte i kraft i 2004.

Ryel sier at røykfrie uteserveringer vil gjøre at både gjester og ansatte blir skjermet mot passiv røyking. I tillegg tror hun at også røykerne vil tjene på dette, selv om det ikke er hovedformålet med å fjerne askebegerne.

– De fleste som røyker ønsker å slutte, men synes ofte det er vanskelig. Jo mindre tilgjengelig røyken er, og jo færre plasser det er å røyke, jo lettere blir det å redusere forbruket eller å slutte helt.

– Vi overlever vel dette også

Utenfor restauranten Grisen på Torshov i Oslo står bordene og stolene tett, og med sol fra skyfri himmel er det så fullt at flere står i kø for å få plass.

Jørn Ljosland Larsen er en av de heldige som har fått bord, og ved siden av utepilsen ligger røykpakka. Han røykte fast fram til han fikk lungekollaps for åtte-ni år siden. Nå kaller han seg selv en «beinhard» festrøyker, som må sørge for å ha en reservepakke klar for sikkerhets skyld. Han håper at det forsatt vil være lov å ta seg en røyk til utepilsen.

– Vi må tenke på dem som plages av røyking. Men det er jo fortsatt lovlig å røyke, så vi burde finne en ordning som fungerer for alle, sier Larsen.

Hva gjør du hvis det blir et forbud på uteserveringene?

– Da må jeg flytte meg, det er sånn det er. Vi overlevde røykeloven, så vi overlever vel dette også.

Det samme sier Turid Mattson, som sitter ved et av bordene nærmest gata, og som nettopp har fyrt opp en sigar. Hun forteller at hun røyker sigar et par ganger i måneden.

– Jeg synes det er mer plagsomt med eksosen fra bilene som kjører forbi, det er verre enn at en frisk sigar skulle være til plage. Jeg overlever selvfølgelig hvis dette ikke var lov, men jeg ville synes det var trist, sier Mattson.

Flere forbud på rekke og rad

Mens flere uteserveringer har én røykfri dag på lørdag, ber Dyreparken i Kristiansand gjestene om å stumpe røyken helt. Fra og med lørdag 31. mai blir hele parken røykfri, inkludert uteserveringene.

Én måned senere er det skolene som skal bli tobakksfrie. Fra og med 1. juli er det forbudt med både snus og røyk på norske skoler.

De nye og strenge tobakksreglene gjelder både når elevene befinner seg på skolens område og utenfor, for eksempel på skoleveien og i forbindelse med turer og ekskursjoner i skolens regi.

Samtidig må skolens ansatte og besøkende bevege seg ut av skolens område for å bruke tobakk.

Ønsker et forbud

Trond Solvang

TROR TIDEN ER MODEN: Generalsekretær i Norges astma- og allergiforbundet, Trond Solvang, tror folk er så fornøyde med røykeloven at de vil ønske et forbud på uteserveringer velkommen.

Foto: Victoria Wilden / NRK

Det er en utvikling Norges astma- og allergiforbund ønsker velkommen. Mens Kreftforening mener at bransjen selv vil se at det er lønnsomt med røykfrie uteserveringer, ønsker de et forbud.

– Vi ønsker at røykeloven skal gjelde for uteserveringen også. Folk skal kunne sitte i sola og kose seg, uten å bli plaget av røyk, sier generalsekretær i astma- og allergiforbundet, Trond Solvang.

– Man anslår at 200 000 barn i Norge er plaget eller påvirket av passiv røyking. Antall barn som får astma og allergi øker, så dette må vi ta på alvor. Det er flere grunner til økningen, men det er ubestridt at passiv røyking er en viktig årsak, sier han.

Han sier at han synes det er gammeldags å tillate røyking, når det skader andre.

– Det kan ikke være slik at flere hundre tusen nordmenn blir utestengt fra viktige møteplasser fordi noen røyker. Vi lever i et demokratisk samfunn, og da burde det være et mål at alle kan ferdes på offentlige og sosiale møteplasser, uten å bli begrenset, sier Solvang.

For tre år siden foreslo Arbeiderpartiet i regjering å innføre forbud på uteserveringene. Røykelovens far, Dagfinn Høybråten (Krf), sa at det var å gå for langt.

Solvang tror det var klokt av Høybråten å ikke gå for fort fram.

– Men jeg skulle gjerne likt å vite hva han sier i dag. Nå har røykeloven satt seg, og et stort flertall i samfunnet sier at det er en god lov. Jeg mener tiden er moden for å ta neste steg, uteserveringen, sier han.

Solvang er ikke bekymret for hvor røykerne skal gjøre av seg hvis de heller ikke kan sitte og røyke utendørs på serveringsstedene.

– De kan finne mange andre steder å røyke. På betjente områder der man kan kjøpe mat og drikke, kan det være røykfritt. Det var stor motstand mot røykeloven da den kom, men nå er det en stor glede. Det samme tror jeg vil skje hvis det blir forbudt utendørs.