Hopp til innhold

Rørleggeren som var på sporet av verdenssensasjonen

Allerede for 50 år siden mente Erling Johansen at han hadde funnet noe som var like viktig som Oseberghaugen. Nå kan han endelig få rett. – Han ville nok synes det var jævlig moro, sier sønnen.

Arkeologiprofessor Erling Johansen

Erling Johansen sto for utgravingene på Jellhaugen i Halden kommune, der det nå er funnet spor av et vikingskip. Han var også særdeles interessert i helleristninger.

Foto: Karl Hans Johansen/NRK

Har du kjørt inn i Norge over Svinesund, har du kanskje lagt merke til en oval haug på en åker. Om kvelden blir den framhevet av sterke lyskastere.

Nå viser det seg at denne åkeren kan skjule et 20 meter langt vikingskip. Arkeologene kaller det «en verdenssensasjon».

Opp gjennom årene har haugen blitt brukt som danseplass for lokalbefolkningen, leirplass for svenske styrker i 1814, bedehus for Kinamisjonen, religiøs plass for Vigrid og som frodig potetåker.

Men det var først da en rørlegger tok toget forbi for mange år siden at man først kom på sporet av haugens virkelig historie.

Jellhaugen i Halden

Dette synet har mange bilister på E6 sett de siste årene. Få vet at det er takket være Erling Johansen at Jellhaugen ser slik ut i dag.

Foto: Sara Vilde Solås/NRK

Kong Jell i båten

Året er 1944, og Erling Johansen er på vei til Halden. Han jobber egentlig som rørlegger, men har begynt å interessere seg for spor etter tidligere tider. Toget somler seg langsomt av gårde, og Johansen kikker ut av vinduet. Når han passerer åkeren på Viksletta, ser han plutselig en høy og spennende jordhaug.

Kort tid etter besøker han bonden som eier åkeren. Bonden skjønner ikke hvorfor den fremmede mannen spør om forhøyningen i landskapet.

– Vet du ikke det? Det er jo Jellhaugen der kong Jell ligger begravet i båten sin!

Bonden forteller om de lokale sagnene om vikingkongen og hans båt som har versert i området i lang tid.

Finner flint som er fraktet med isen

Dette kan ha vært gnisten som tente Johansens arkeologiinteresse for alvor. Han lærer seg arkeologi-faget på rekordtid, og får en kometkarriere i fagmiljøet.

Men årene går, og først i 1968 får han endelig startet utgravingene på Jellhaugen. Inni finner han spor etter en enkel grav, og senere karbondatering viser at grava er fra mellom 426–598 etter Kristus – altså før vikingtida.

Han finner også ut at Jellhaugen er bygd opp på samme måte som Oseberghaugen og Tuneskiphaugen – steder det er funnet vikingskip. Johansen skjønner at han er på sporet av noe stort.

Illustrasjonsfoto

Erling Johansen var en selvlært arkeolog, og fikk etter hvert statsstipend for å fortsette arbeidet sitt.

Foto: NRK

Tært av tidens tann

Undersøkelsene viser derimot at det har vært gravrøvere på stedet på 800-tallet, og Johansen må slå seg til ro med at eventuelle skipsrester må ha blitt gravd opp og tært av tidens tann.

Så hvordan ville han reagert på dagens nyhet om det få meter unna haugen er funnet spor etter minst åtte tidligere ukjente gravhauger, fem langhus og en skipsgrav?

– Han ville nok synes det var jævlig moro!

Det sier Erling Johansens sønn, Øystein Einar Kock Johansen (74).

Han er selv arkeolog, har vært mangeårig medarbeider til Thor Heyerdahl og har deltatt som ekspedisjonsdeltager på utgravinger på blant annet Påskeøya, Maldivene og Peru.

– Han var alltid veldig opptatt av Jellhaugen, og jeg husker godt at han drev og gravde der på slutten av 1960-tallet, sier han.

Sønnen synes funnet er svær spennende, men advarer mot å bruke ord som «verdenssensasjon».

– Jeg er ikke så glad i å bruke slike ord. Men formen ligner jo umiskjennelig på et vikingskip, og det blir spennende å se hva som er bevart, sier Johansen.

Arkeologiprofessor Erling Johansen

Erling Johansen var en av få som formidlet arkeologi i Norge i etterkrigstiden.

Foto: Karl Hans Johansen/NRK

Kontroversiell gjenskaping

I 1989 tok Erling Johansen et kontroversielt grep. Etter mange år med jordbruk, var Jellhaugen bare noen meter høy. Ved hjelp av en bulldoser fikk Johansen tilbakeført haugen til formen som han mener den opprinnelig hadde.

– Gjenoppbyggingen av Jellhaugen har vært litt omdiskutert. Det er ikke alle i fagmiljøet som mente at det var riktig å gjenskape haugen, sier Lars Ole Klavestad, landskapsarkitekt hos Fylkeskonservatoren i Østfold.

Han har vært med i arbeidet med å tilrettelegge Jellhaugen til å bli et besøksmål. På slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble det fjernet mye vegetasjon, laget parkeringsplass og satt opp lyskastere.

Klavestad husker han var på Jellhaugen for å intervjue Erling Johansen i mars 2000, bare noen dager før arkeologen døde. Han sier at Johansen har vært en stor inspirasjonskilde for alle arkeologiinteresserte i Norge.

– Erling var en veldig folkelig type. Han var en strålende formidler som greide å trollbinde publikum. I sin tid var han litt alene om å formidle arkeologi i Østfold, men i dag har vi et bredt fagmiljø, sier Klavestad.

Se NIKUs film om hele prosessen

Se NIKUs film om hele prosessen

Nest størst i Norge

En oval haug. 80 meter i diameter og 13 meter høy.

Det er formen man i dag ser fra bilvinduet når man kjører E6. Bare én grav i Norge overgår Jellhaugen, og det er Raknehaugen i Ullensaker kommune i Akershus. Den er 95 meter i diameter og 15 meter høy.

I boka «Strandhugg i Østfold med Erling Johansen» fra 1996 kommer følgende sukk fra arkeologen.

– Jellhaug ligger akkurat slik som skipsgravene borte i Vestfold. Likevel har den langt fra samme status som haugene på den andre siden av fjorden, sa han.

Det kan endre seg nå.