Gina (21) mistet språket i fosterhjem: – Fikk identitetskrise

Åtte år gammel ble Gina (21) plassert i fosterhjem. Der kjente ingen språket eller kulturen til den nasjonale minoriteten rom.

Halvannet år senere snakket hun ikke lenger morsmålet romanese.

– De gangene jeg traff moren min og søsknene mine, måtte vi snakke norsk for at barnevernet og politiet kunne forstå, forteller hun.

– Jeg bare glemte språket helt.

Gina ønsker kun å bli omtalt med fornavn, men NRK kjenner hennes fulle identitet.

I dag jobber Gina på Romano kher romsk kultur- og ressurssenter i Oslo.

Hun er også en av de tidligere fosterbarna som har delt sine erfaringer med RomFrem – et forskningsprosjekt om romske fosterbarn.

At disse barna mister morsmålet er ikke uvanlig, men ulovlig. Det påpeker prosjektveileder Merete Saus, professor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø (UiT).

– Norge bryter med Barnekonvensjonen, sier Saus til NRK.

– Romske barn og unge har rett til språk og til å nyte godt av sin kultur og folkegruppe selv om de er under tiltak fra barnevernet.

Avskjæres fra egen minoritet

I samarbeid med Romano kher prøver Saus å finne ut hvordan norske rom under barnevernets omsorg best mulig kan holde kontakt med det romske miljøet.

Dette er nødvendig for at barna ikke skal miste språket og tilhørighet, presiserer hun.

Både romske foreldre, tidligere fosterbarn og barnevernsansatte som har bidratt med sine erfaringer, tegner et dystert bilde av situasjonen.

RomFrem-prosjektet viser følgende:

• De fleste romske barn som får barnevernstiltak plasseres i ikke-romske fosterhjem.
• Mange romske fosterbarn bosettes på hemmelig adresse. Der er de helt avskåret fra romsk fellesskap, kultur og språk.
• Mangel på kvalifiserte tolker gjør at mange blir nektet å bruke morsmålet romanes under samvær.

Styrker barnas rettigheter

Gina opplevde alt dette. Hun forteller at hun bodde i tre ikke-romske fosterhjem ulike steder i landet. Kontakten med den biologiske familien ble etter en tid brutt.

– Jeg fikk ikke lov til å ha kontakt med dem, hevder 21-åringen.

Situasjonen for romske fosterbarn er skadelig og krever tiltak, mener professor Saus:

– Det er alvorlig at barn mister språket og tilgangen til sin kultur fordi de har barnevernstiltak.

FNs barnekonvensjon gir barn rett til å vokse opp med søsken og få hjelp til å bevare spåk, kultur og identitet.

Norge har flere ganger fått kritikk for sin praksis:

• I 2015 rettet Europarådet krass kritikk mot Norge for hyppig bruk av fosterhjem.
• I 2018 ble Norge pålagt av FN å rette opp en rekke forhold rundt norske fosterbarn med minoritetsbakgrunn.
• Romske barn ble da særskilt nevnt: FN refset Norge for overdreven bruk av fosterhjem for denne gruppen.

Den nye barnevernloven som trådde i kraft 1. januar i år, styrker de kulturelle rettighetene til barn. Norge er pålagt å ta hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i barnevernssaker.

– Veldig svak rettssikkerhet

Generalsekretær Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening kaller situasjon «fortvilende»:

– Rettssikkerheten til barn i fosterhjem er veldig svak. Barn med minoritetsbakgrunn får dessverre altfor sjelden sine rettigheter oppfylt. Det er altfor tilfeldig og vilkårlig, sier Granaas.

Norge mangler fosterhjem. Særlig underskudd er det på fosterforeldre som selv har minoritetsbakgrunn. Fosterforeldre blir heller ikke godt nok forberedt, mener hun.

– Våre medlemmer melder at det er vilkårlig om de får kursing og fokus på å ivareta barnets etniske bakgrunn.

Bufdir: – Har en jobb å gjøre

Gina beskriver sitt tiår i tre fosterhjem som en ensom og krevende kulturkollisjon.

Divisjonsdirektør Kjetil Andreas Ostling i Bufdir bekrefter at fosterhjemstilbudet til romske barn ikke oppfyller loven:

– Vi får det ikke alltid til ute i tjenestene. Dette må løses på individnivå, det kan være vanskelige saker.

Det jobbes kontinuerlig med å rekruttere fosterhjem i slekt og nettverk, hevder Ostling.

– Vi har en jobb å gjøre på dette området.

Sliter med tilhørighet

Etter videregående valgte Gina å flytte tilbake til sin biologiske familie.

I dag er hun ikke flytende, men kan ha samtaler på romanese og forstår mesteparten.

Hun roser familien for tålmodighet og hjelp. Samtidig slites hun mellom den strukturerte hverdagen hun er vant til og romske skikker.

– Det er veldig vanskelig å finne tilhørighet. Jeg passer inn både i det norske og det romske miljøet, men føler ikke at jeg er fullt det ene eller det andre, betror Gina.

Hovedfunnene i RomFrem harmonerer med Ginas erfaringer:

– Samtlige av de tidligere fosterbarna vi har vært i kontakt med har mistet morsmålet. De har ikke fått oppfølging eller mulighet til å utvikle en trygg identitet som rom.

Det sier rådgiver Aylin Desiree Karayazgan og medforsker Djulja Spatalaj i prosjektgruppen på Romano kher. De er ikke i tvil om konsekvensen:

– De har mistet tilhørighet. Det gjør at det er vanskelig for dem å komme tilbake.

Tidligere assimileringspolitikk har satt spor i generasjoner.

Barneministeren: – Store utfordringer

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier i en skriftlig uttalelse til NRK at hun nylig har vært i møte med Romsk råd.

– Historiene jeg hørte om hvordan gruppen opplever møtene med barnevernet, bekymrer meg. Dessverre har vi store utfordringer med å skaffe fosterhjem som speiler barnas bakgrunn, uttaler Toppe.

Hun svarer ikke konkret på NRKs spørsmål om hva hun som barneminister kommer til å foreta seg, men skriver at «regjeringen vil vurdere ytterligere tiltak i forbindelse med andre prosesser».

Ligger 20 år bak samene

I Tromsø er professor Merete Saus skremt over det RomFrem har avdekket. Saus har tidligere forsket på barnevernet i samiske områder.

Kunnskap om norske romer ligger flere tiår bak den samiske befolkningen, vurderer hun.

– Vi har allerede kompetansen. Da er det trist å oppdage at vi må gå 20 til 25 år tilbake i tid i måten det jobbes på med romer.

Selv er hun overrasket over forskningsresultatet:

– Det er mer antisiganisme enn vi trodde. Folk flest vet ikke noe om romer.

Før unngikk Gina å fortelle folk hvem hun er. Da unngikk hun skjellsord som «jævla sigøyner».

– Jeg vet hvor utrygt et barn kan føle seg. Jeg fikk aldri positiv tilbakemelding på å være rom. Derfor følte jeg mye skam.

Påvirker psykisk helse

I løpet av våren kommer RomFrem-rapporten.

Undervisning om romer må inn i profesjonsstudiene og fosterforeldre få nødvendig opplæring, mener forskerne. De ønsker også tiltak for å styrke stoltheten over å være rom.

– En trygg etnisk identitet er viktig for psykisk helse og velvære, sier Saus.

For Gina var det tøffeste i oppveksten å bli møtt med uvitenhet. På videregående toppet det seg.

– Jeg fikk en identitetskrise. Ingen hadde kunnskap. Jeg hadde mange spørsmål, men ble sittende igjen uten svar. Det var vanskelig for både fosterforeldrene mine og meg, sier 21-åringen.

I dag ser hun lyst på fremtiden. Drømmen er å jobbe som erfaringskonsulent og bidra til brobygging.

– Jeg har en forståelse for hvordan det norske samfunnet fungerer. Da er det lettere å tilpasse seg.