I Sverige må vindkraftutbyggere stille med økonomisk garanti for fjerning og opprydding før utbyggingen starter. I Norge må utbyggerne først stille med en slik garanti etter 12 års drift. Før det er grunneier ansvarlig for det som kan bli en stor regning.
- LES OGSÅ: Fire millioner for å fjerne én vindmølle
Den regningen kan fort ende hos kommunene, mener Ola Wergeland Krog i Forum for natur og friluftsliv Østfold.
– Hvis økonomien i firmaet begynner å gå dårlig før de må stille med oppryddingsgaranti, vil det firmaet gå konkurs, så vil grunneier gå konkurs, for han har i hvert fall ikke råd til å ta ned vindmøllene. Da står kommunen igjen med et kjempeproblem.
Vil kreve garanti
Marker og Aremark har begge sagt nei til vindparker, men Olje- og energidepartementet kan overstyre kommunestyrene og gi konsesjon likevel. Ordfører i Marker, Kjersti Nythe Nilsen, sier kommunen vil kreve opprydningsgaranti om staten gir konsesjon.
Ordfører i Marker, Kjersti Nythe Nilsen, vil kreve at vindkraftutbygger garanterer for opprydding
Foto: Martin Tangen Schmidt / NRK– Vi kommer til å stille strenge krav. Dette er et miljøspørsmål. Vi kan ikke bli sittende igjen med Svarte-Per
Men så lenge lovverket ikke krever økonomisk garanti før etter tolv år, tror ikke Wergeland Krog det blir lett for grensekommunen å stille særkrav.
– Om Marker kommune tror de kan forhandle frem en garanti fra dag én, vil jeg se på det som særdeles optimistisk.
Skal dekkes inn med skrapverdi
Ordfører Geir Aarbu i Aremark sier det i konsesjonssøknaden stod at riving og opprydding ville kunne dekkes av skrapverdien på møllene. Prisen på skrapstål ligger for øyeblikket på 900 kroner tonnet.
– Hvis garantien for pengene det koster å rive, frakte og rydde opp etter vindmøllene er verdien på skrapmetallet, tror jeg det er en veldig svak garanti, sier Wergeland Krog.
