Han mener museumsbygget som er planlagt ved siden av operaen i Bjørvika vil ødelegge for et av de viktigste historiske stedene i Oslo, nemlig middelalderbyen som ligger bak operaen.
Her ligger blant annet Halvardskatedralen, Oslo Bispeborg, og Mariakirken. Årlig finner Øyafestivalen sted i ved vannspeilet i Middelalderparken.
Mister historisk dimensjon
– Det er problematisk at man bygger inne middelalderbyen i Oslo. På dette unike stedet planlegger man å bygge en lang mur, opptil 11 etasjer, mellom vannspeilet og fjorden på den ene siden, og Akershus festning på den andre siden, mener Holme.
Hør:
– Man mister en gammel og historisk dimensjon mellom den gamle og den nye byen. I tillegg ønsker man å bygge et spennende og arkitektonisk bygg på en sånn måte at det i tillegg kan hindre sikten.
Les også:
Les også:
Tidligere har flere sentrale, norske arkitekter gått ut, og sagt at de mener det planlagte Munch-museet blir for høyt. I mars i år ble Lambda, tegnet av det spanske arkitektfirmaet Herreos Arquitectos, premiert, og siden vedtatt bygget av Oslos politikere i august.
Les også:
Les også:
Innsigelser
– Det handler bare om 70.000 kvadratmeter av en samlet masse på 960.000 kvm. Vi mener det er lite areal og da er det spørsmål om å finne plass til det lille arealet et annet sted, som gjør at faktisk byens befolkning får oppleve en historisk dimensjon i mange hundre år.
Holme mener at en flytting ville åpne landskapet fra middelalderbyen over til Kristian IVs by.
Også tidligere riksantikvar, Nils Marstein, protesterte mot at høyhus skulle sperre siktlinjene fra middelalderbyen. Hans innsigelser ble overprøvd av daværende miljøvernminister Børge Brende. Riksantikvarens kontor er et direktorat under Miljøverndepartementet.
Til NRK sier Holme at han har fått en ganske fri rolle fra nåværende minister, Erik Solheim.
– Jeg har varslet at dersom Munch-museet blir bygget på nåværende plassering, i 14 etasjer, så har jeg maktmidler til å stoppe det ved en innsigelse. Men nå er det viktig at Riksantikvaren, Oslo kommune og de statlige eiendomsselskapene som sitter på disse gulltomtene kommer i dialog, så skal vi forsøke å finne en løsning.
Les også:
Tiden renner ut
Riksantikvaren har ikke på dette tidspunktet mulighet til å innvirke på prosessen i stor grad.
– De store maktmidlene har vi ikke lenger. Vi skal selvfølgelig se hva vi kan gjøre med detaljreguleringen. Sannsynligvis er det svært begrenset, sier Holme til Aftenposten.
Han understreker imidlertid at det fortsatt er bebyggelsesplaner og spørsmål om endret regulering der siste ord ikke er sagt.
– Jeg tror mange ikke er klar over hvor stor innvirkningen kommer til å bli. Det viktigste nå er at folk får se hva som faktisk er i vente. Vi har laget en liten animasjonsfilm for å vise det, forteller Holme.
Se filmen her:
