Rekordmange personer er rapportert for hvitvasking

– Det er en betydelig økning i norsk sammenheng, sier førstestatsadvokat Sven Arild Damslora.

Han er sjef for Økokrims avdeling for blant annet pengeoverføringer. Damslora sier grensen for å rapportere skal være lav.

– Vi tror at økt kompetanse hos bankene er grunnen til at vi får inn så mange rapporter. Men også at Finanstilsynet har reagert med bøter.

Han ber norske banker om å se på de små overføringene også, ikke bare de store.

– Det er viktig at man ikke ser seg blind i bare de store og vanskelige sakene. Selv små overføringer kan være viktig informasjon i et større bilde.

Sammenlignet med 2020 har Økokrim mottatt over 3000 flere rapporter fra norske banker.

– Det skal være vår jobb å finne ut hva dette henger sammen med. Enten utbytte fra skatt, korrupsjon, overgrep eller terrorfinansiering.

– Vi har styrket oss

I 2018 ble hvitvaskingsloven til. Loven setter større krav til bankene.

Eksperten mener bankene avviser flere kunder i frykt for konsekvenser.

– I stedet for å bruke ressurser på å forholde seg til kunder med forhøyd risiko for hvitvasking, kan det være fristende å avvise kundene, sier professor ved Universitetet i Bergen, Jon Petter Rui.

Professoren mener det er problematisk fordi myndighetene da ikke vil ha oversikt over de mistenkelige handlingene en kunde gjennomfører.

Kraftig økning

DNB fikk tidligere i år en rekordbot for brudd på hvitvaskingsloven. Banken har lært mye siden den gang.

– Vi har fått bedre systemer for å avdekke kriminalitet, og har nå rundt 600 personer som jobber med dette feltet. Samtidig skal vi sørge for å vite hvem alle våre kunder er, med å ha gyldig legitimasjon på dem, sier Hege Hagen, hvitvaskingssjef i DNB.

Det er særlig på antall bedrageritilfeller at veksten nå er stor.

Målet er å rapportere både stort og smått, for å etterleve Økokrims ønske og lovens intensjon om å ha «lav terskel».

– Vi tenker sikkert at alle rundt oss har et godt formål, men når kriminaliteten øker, så øker også vår bevissthet rundt dette, sier Hagen.

Mer oppmerksomme

Sparebank1-gruppen ser at kreativiteten stadig øker blant de kriminelle, og at de ligger i forkant og gjør det vanskelig å henge med.

– Det er et krevende område å holde følge med, og selv om vi stadig øker ressursbruken vår ser vi at oppgavene bare øker i omfang, sier kommunikasjonsdirektør Stein Vidar Loftås.

I løpet av årets første ni måneder har de meldt inn 1100 tilfeller til Økokrim. Håpet er at de skal ta mer tak i rapportene.

– Vi opplever at kravene til bankene blir skarpere og skarpere. Man burde satt inn flere ressurser fra myndighetenes side for å få bukt med problemet. Dette kan ikke bankene løse alene.

Også DNB hadde gjerne sett at myndighetene samlet sett satte inn mer ressurser.

– Vi også ser at mengden saker er stor og økende. Ting blir tatt alvorlig, men alt blir ikke prioritert, sier DNBs Hege Hagen.

Sjef for Økokrim, Pål Lønseth, forstår bankenes frustrasjon og store ønske om at etaten oppbemanner på lik linje som dem.

– Vi har klare rammer på hva vi skal bruke ressursene på, og jeg er ikke stand til å legge til 100–200 ansatte slik som bankene har, sier Lønseth.

I midten av desember ble en mann i Trøndelag dømt til 14 år i fengsel for overgrep mot 45 jenter. Banken fanget opp at han over tid hadde sendt småbeløp til ulike jenter.

– Den saken hadde ikke blitt oppklart uten rapportering fra banken, sier Lønseth.