Kunstnere knebles: Afghanske Waheed fant friheten på Nesodden

Trusler hadde han mottatt. Men hvor i fare han egentlig var, forsto forfatter og journalist Waheed Warasta (48) først da han fikk en anonym telefon fra en statlig ansatt fan.

– Det er opprettet en blasfemisak mot deg, advarte mannen i andre enden.

– Du bør forlate Kabul.

Samtalen ble starten på en tre år lang flukt før Waheed ble Nesoddens første fribykunstner.

Fribyer tar imot kunstnere, forfattere og journalister som har måttet flykte hjemlandet etter trusler for sine ytringer.

De siste årene har fribyorganisasjonen ICORN hatt et stigende antall søknader.

– Men det eksploderte i 2021 med krisen i Afghanistan. Vi har aldri opplevd noe liknende før. Det er historisk rekord, sier direktør Helge Lunde.

Fryktet å bli drept

Da Kabul falt 15. august 2021, var Waheed Warasta allerede på flukt i Usbekistan.

Han er kjent fra eget språkprogram på kanalen TOLO TV og var direktør for ytringsfrihetsorganisasjonen Afghansk PEN.

Waheed og kona – poet og litteraturprofessor Khaleda Froagh (50) – tilhørte Kabuls intellektuelle.

Fra sitt nye rekkehushjem i vinterkledde Nesodden må ekteparet og datteren Nirvana Froagh (17) fortrenge alt som var og fokusere på det som er:

Et nytt land.

En ny kultur.

Et nytt språk.

– Mennesker er ikke fugler som forlater et tre og lett bygger et nytt rede i et annet. Menneskers sjel er forbundet med stedet de har vokst opp, sier Warasta lavmælt.

– Men det kommer et punkt da du føler deg tvunget til å ta den smertefulle beslutningen om å flykte for ikke å bli drept.

Forfulgt fritenker

Dampende persisk ris blir servert med spinatstuing og salat. Etter måltidet settes rosiner, mandler og klementiner på bordet, mens Nirvana skjenker grønn te.

17-åringen gjør seg klar til å dra på sin første gitartime.

På dagtid går hun i introklasse med foreldrene. Fritiden fylles med kunst, musikk og poesi.

Det uvanlige navnet hennes vekket reaksjoner i Kabul, men foreldrene nektet å føye seg etter religiøst press om å gi datteren et muslimsk navn.

– Jeg er fritenker. Min religion er kjærlighet og humanitet, respekt og likhet mellom alle mennesker, understreker Waheed Warasta.

Slike uttalelser provoserte Taliban.

– Stor pågang

ICORN merker også behov for akutt beskyttelse etter opptøyene i Iran og krigen i Ukraina.

– Det blir vanskeligere å være forfulgt ytrer i Russland og Belarus. Derfra merker vi stor pågang, sier ICORN-direktør Lunde.

Den Stavanger-baserte, internasjonale organisasjonen hjelper kunstnere å få opphold verdens om lag 80 fribyer.

I Norge er det i dag 24 fribyer. De har forpliktet seg til å gi forfulgte kunstnere et toårig opphold.

Kriger med karikaturer

Mange kommer alene. Irakiske Ahmed Falah (35) flyktet fra drapstrusler i Bagdad til Jakarta.

Truslene kom etter en kritisk tegning av en militsleder.

Etter fem år i eksil ble han fribykunstner i Drøbak.

Nå har han fulltidsjobb på Avistegnernes hus – et galleri og nasjonalt senter for ytringsfrihet.

Å sette seg inn i det norske systemet har vært utfordrende.

Ofte føler han på ensomhet. Han fortrenger den ved å tegne.

– Jeg tegner ikke for å være morsom. Jeg vil få folk til å tenke. Jeg vil vise hva militærmilitsene i Irak gjør med kunstnere.

Bedre i eksil

Heller ikke Norge unnslipper streken hans.

Ahmed illustrerer NAV som en endeløs labyrint. Fotballpresident Lise Klaveness er tegnet som en rakrygget frihetsforkjemper.

Under pandemien brukte Drøbak kommune Ahmeds smitteverntegninger.

Irakeren mener han aldri har vært bedre enn etter at han flyktet.

Eksiltilværelsen ga tilgang til informasjon og bedre oversikt.

– Derfor kan jeg kommentere sterkere med tegningene mine nå enn da jeg levde i Bagdad.

Avisstøtte fra naboen

Tilbake på Nesodden er Waheed og Khaleda glade over å leve i et kjærlighetsekteskap.

Det hjelper i den nye hverdagen på Nesodden, opplever de.

Waheed beundrer kona for en positiv holdning.

Det smitter og skaper samhold, mener han.

Nærmeste nabo deler daglig aviser og magasiner med familien.

– Vi føler oss heldige som har gode naboer. Det hjelper oss mye med å lære språket.

Eksilårene bodde Waheed alene i Usbekistan. Froagh og Nirvana ble igjen i Kabul før de to flyktet til Albania.

– Det var en stor utfordring. Uten ICORN hadde vi måttet fortsette et stressende liv. Med den lille støtten venner kunne sendt oss.

Snart bokaktuell

Waheed er glad for friheten Norge gir kona og datteren. I hjemlandet er kvinnen mannens eiendom.

Khaleda har allerede fått bokavtale med Aschehoug som skal utgi en diktsamling.

– Plutselig endring av sted kan gjøre deg mer kreativ. Jeg tror diktene mine blir bedre av det, sier hun.

Diktene kan være triste, men åpner et vindu til håp, forteller Khaleda. Slik livet føles som flyktning.

– En tristhet som går i retning av lykke.