Randi lager kunst av viruset verden frykter

– De er jo så utrolig skjønne!

Randi Bruaset står og ser på en rekke fargerike fat i kjellerverkstedet på Kråkerøy utenfor Fredrikstad. Her lager hun glasskunst med et litt uvanlig motiv – nemlig virus, bakterier og sopp.

E.coli, legionella og salmonella står på rekke og rad. Men ikke det mest omtalte viruset i verden akkurat nå.

– Jeg har ikke noen versjoner av koronaviruset inne nå, for jeg har sendt dem til et mikrobiologisk laboratorium i Skottland som også analyserer dette viruset, sier Bruaset.

Så langt er 56 mennesker i Kina bekreftet døde som følge av koronaviruset, og over 1300 har fått påvist smitte.

Den vakre, usynlige verdenen

Bruaset er utdannet sykepleier, men videreutdannet seg til å bli smittevernrådgiver ved Sykehuset Østfold. Det var da hun falt pladask for den usynlige verdenen.

– Det som åpenbarer seg når du ser i et mikroskop, er så vakkert. Der finner du usynlige, små skapninger som har flageller som de svømmer med og pili som de formerer seg med, sier Bruaset.

Hun plukker opp et fat. Giardia lamblia står det med liten skrift – en parasitt mange i Bergen husker med gru.

Rundt 2.500 mennesker ble behandlet etter kloakkforurensing av vannkilden Svartediket i 2004.

– Daværende ordfører Herman Friele bestilte et eksemplar av denne i etterkant, sier Bruaset og ler.

– Hva er favoritt-mikroben?

– Det må være helicobacter pylori, som gir magesår. Det var den første bakterien jeg lagde av glass, sier hun.

Nå leverer hun jevnlig glassfat til en europeisk konferanse for fagfolk som studerer bakterien. I 2005 fikk hun laget en munnblåst helicobacter-bakterie av glass som ble gitt til den australske legen Barry Marshall, som fikk Nobelprisen i medisin det året for å ha påvist sammenhengen mellom bakterien og magesår.

– Det er noe av det fineste jeg har opplevd med dette arbeidet, sier Bruaset.

Et uventet virus

For seks år siden tok hun spranget og valgte å satse på den mikroskopiske kunsten på heltid. I kjelleren har hun flere ovner, diamantkniver og glassmaterialer.

Hun ser på det som en måte å drive folkehelseopplysning på. Når hun sender kunsten til kunder, ligger det alltid med et skriv med informasjon om mikroben.

– Er du redd for virusene og bakteriene?

– Jeg har stor respekt for dem. De ligger alltid et hakk foran oss. Når vi tror vi har funnet ut hvordan vi skal ta dem, så muterer de og gjør overflaten sin annerledes. Men jeg er ikke redd, for jeg vet for det meste hvordan jeg beskytter meg, sier hun.

Så begynner det å dure i telefonen til Bruaset. Melding etter melding raser inn, og flere prøver å ringe henne. Hun kikker bekymret på skjermen.

– Det virker som om Facebook-kontoen min sprer et virus!