Ny kalender gir like bønnetider: – Ønsker å samle norske muslimer

– Jeg tenker det er en bra ting, fordi alle får bedt samtidig, sier Hanad Ahmed.

Neste uke starter fastemåneden ramadan, en av islams viktigste høytider. Da går tusenvis av muslimer i moskéen for å be.

Men hvilken menighet du tilhører, avgjør når du skal be.

Nå vil en ny kalender gjøre slutt på det – sånn at alle muslimer i samme område kan be samtidig.

NRK forklarer

Hva er Ramadan?

Bla videre

Ramadan er den niende måneden i den islamske kalenderen. Det er også kjent som fastemåneden.

Ramadan er den helligste måneden for muslimer, fordi det er da koranen ble åpenbart gjennom profeten Muhammed.

For muslimer er fasten en religiøs plikt som innebærer å avstå fra mat og drikke i perioden rett før soloppgang, kalt tussmørke, til tiden etter solnedgang, som kalles skumring. 

Under fasten må man også avstå fra røyking og sex.

Hvorfor faster muslimer?

Fasten handler om indre renselse. I denne måneden blir tålmodighet og selvbeherskelse satt på prøve.

Fasten brytes når det er skumring, kort tid etter solnedgang, ofte med dadler. 

Måltidet kalles iftar.

Må alle faste?

Det er kun friske voksne som skal faste. Barn, syke, eldre, menstruerende kvinner og gravide, er fritatt fra å faste.

Hvorfor endres datoen for ramadan hvert år?

Kalenderen vi følger i Norge, den gregorianske kalenderen, tar sitt utgangspunkt i sola. Den islamske kalenderen tar utgangspunkt i månens kretsløp.

Måneåret har 354 dager, som er 11 dager mindre enn solåret på 365. Ramadan kommer derfor alltid 10-11 dager før fjorårets feiring.

Ramadan avsluttes etter 29-30 dager, med en feiring som kalles id al-fitr. Da kan du si "Id mubarak". Det betyr "God id"!

Faster du i ramadan?

Ja

Ja

32%

Nei

Nei

62%

Noen ganger

Noen ganger

7%

2 647 stemmer

Forrige kort

Neste kort

Forskjellige tider

– Det har vært et behov for muslimer i Norge i lang tid, og det har vært usikkerhet tilknyttet bønnetidene.

Det sier Abdirahman Diriye, styreleder i Islamsk Råd Norge. Han forteller at moskéene i Oslo har delt ut kalendere med forskjellig klokkeslett for bønnen i flere år.

Selv om det bare er snakk om noen få minutter forskjell, har det lenge vært et behov for felles bønnetider.

Unikt i Norden

Problemet har oppstått fordi det i Norge kan være store geografiske forskjeller på når det er soloppgang og solnedgang.

Man har derfor ikke kunnet se utelukkende på når sola står opp og går ned.

Som et eksempel: 30. mars, to dager før ramadan begynner, er det nesten 40 minutter mer dagslys i Tromsø enn i Oslo.

Derfor har Norge og Norden vært regna som unormal sone. Og det har vært behov for egne bønnetider.

Les også: Ramadan: Det du kanskje ikke tør å spørre om

Moskéene er ofte etnisk baserte, og har laget sine egne kalendre – gjerne basert på beregninger fra hjemlandet.

Som et resultat kan moskéer som ligger i samme gate, ha bønn på forskjellige tidspunkt. Det er dette den nye kalenderen vil gjøre noe med.

– Muslimer som bor i én og samme by vil kunne starte og avslutte fasten samtidig, sier Diriye.

Større fellesskap for muslimer

På Grønlands torg i Oslo er Hanad Ahmed og Zainab Mohammad positive til å få like tider for bønn.

– Det blir et større fellesskap for alle norske muslimer, sier Hanad.

Zainab er enig.

– Hvis du har en kompis fra Pakistan og en fra Somalia, så kan de få lov til å gjøre det sammen. Islam er jo én religion.

Og det er spesielt unge muslimer som har etterlyst de felles bønnetidene.

Styrelederen i Islamsk Råd mener grunnen er at det er de yngre som drar mest fra moské til moské. Med en felles kalender kan man nå be uavhengig av hvilken moské man er i.

To soner

Kalenderen er å få tak i hos de aller fleste moskéer. I tillegg kommer det i dag en mobilapp kalt «IRN Bønn».

– Det viktigste er at alle ber samtidig. At folk kan forholde seg til de samme tidene i alle moskéer, sier Diriye.

Han forteller at det fortsatt vil være forskjell mellom nord og sør i landet. Skillet skal gå rundt 61 grader nord, som er litt nord for Bergen.

Skal komme alle til gode

Også moskéer som ikke er med i Islamsk Råd Norge er med i prosjektet, deriblant ICC og Rabita.

For Abdirahman Diriye og Islamsk Råd er det viktig med et fellesskap.

– For oss var det viktig hele veien at når vi skulle gjøre et så tungt og krevende arbeid, så skulle det komme alle til gode, sier Diriye.