August (12) tar matte med fire år eldre elever

– Det er veldig fint.

12 år gamle August Heggenhougen Leikvam går egentlig i 7. klasse på Danvik skole i Drammen. Men når han skal ha matte, kommer han til Drammen videregående skole.

– Hva får du her, som du ikke får på Danvik?

– Det er jo høyere matteundervisning. 7. klasse-matte blir litt for enkelt. Det blir bare kjedelig, forklarer August.

Vil satse på de skoleflinke

Når norske elever har blitt testet, har de scoret dårligere enn elever i andre land. Derfor vil regjeringen satse mer på de skoleflinke og har satt ned et utvalg som skal ledes av utdanningsdirektøren i Drammen. Der er såkalt forsering blitt vanlig. Omtrent ni prosent av elevene på tiende trinn har et tilbud på videregående opplæring.

– Skolene har nok ikke vært tilstrekkelig oppmerksomme på denne elevgruppen, sier utdanningsdirektør i Drammen kommune, Jan Sivert Jøsendal, og legger til:

– Derfor er det viktig at vi får mer kunnskap slik at vi kan gi disse barna en best mulig opplæring.

– Vi er kjempeglad for at han fått tilbud om denne tilpassede undervisningen, sier Kjersti Heggenhougen om sønnens tilbud.

– Vi har vært opptatt av at han skal ha en god skolehverdag og da trenger han utfordringer. Hvis ikke mister han veldig fort motivasjonen og går lei, forteller Heggenhougen.

• Les også: Smarte elever forserer skolegangen

– Må ha to tanker i hodet samtidig

Prosjektet får støtte fra Augusts mattelærer.

– Man ser ikke vitsen med å jobbe hvis alt er veldig enkelt. Det er viktig at de sterke elevene også får utfordringer faglig sett, sier lærer ved Drammen videregående skole, Tor Kristiansen.

Men han understreker at man må klare å ha to tanker i hodet samtidig.

– Det er ikke bare de flinke, man må også tenke på den store massen som skal videre. Det er kanskje vel så viktig å tenke på hva som skjer i den andre enden, forklarer Kristiansen.

• Les også: For smart for norsk skole

– Ser han blomstrer

I Drammen har man nå samlet ekspertisen på området.

– Vi har satt av ett år til formålet. Vi skal se på hvordan utdanningssystemet kan gi et bedre tilbud til de høytpresterende. Men vi skal også se på i hvilken grad vi kan få flere til å prestere på de høyeste mestringsnivåene, sier Jøsendal.

– Hvorfor er ikke dette gjort for lenge siden?

– Det er et godt spørsmål. Vi må ha ambisjonene. Vi har ressursene. Da er det legitimt å forvente at vi kan få mer ut av de ressursene vi investerer i utdanningssystemet.