Hopp til innhold

Her er skolen som har knekt lesekoden

Pedagogikk-professor Thomas Nordahl mener leseopplæringen i Norge har stått nærmest stille de siste 30 årene. Nå etterlyser han at flere gjør som Lillehammer.

Ella og Ludvig

2.-klassingene Ella og Ludvig ved Røyslimoen skole i Lillehammer triller en terning for å lage setninger. Det gjør leseopplæringen både morsom og effektiv.

Foto: Anders Fehn

– Dette er noe av det morsomste vi gjør. Det skjer så mye! sier Mette Simensen.

Hun er lærer for 2.-klassingene på Røyslimoen skole i Lillehammer. Mens elevene jobber med oppgaver, går hun rundt og terper stor forbokstav og punktum.

– Det viktige for meg er at barna ser en mening med å lese og skrive, sier Simensen.

Klassetime på Røyslimoen skole

Lærer Mette Simensen bruker mye tid på å terpe lesing. Hun merker at det gir resultater.

Foto: Anders Fehn / NRK

Hun jobber på en skole og i en kommune som har hatt en bemerkelsesverdig utvikling de siste årene. Fra å score helt gjennomsnittlig i lesing på nasjonale prøver, er elevene i Lillehammer nå blant landets beste.

5.-klassingene på hennes skole ligger minst et år lenger frem i utviklingen av leseferdigheter enn 5.-klassingene gjorde for bare fem år siden.

– Som for 20–30 år siden

Samtidig som resultatene har blitt bedre, er det langt færre som trenger spesialundervisning i Lillehammer.

I helga fortalte NRK om hvordan Storm fra Halden var en av over 10.000 elever som gikk ut av barneskolen uten å kunne lese og forstå enkle tekster.

Les også: Skolen visste at Storm slet med å lese - fikk ikke ekstra hjelp før i 7. klasse

Bilde av Storm i klasserom.
Bilde av Storm i klasserom.

NRKs kartlegging har vist at selv om norske skoler bruker mer og mer penger på spesialundervisning til de svakeste elevene, blir ikke resultatene i lesing bedre.

Pedagogikk-professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet mener kunnskapen om hva som skal til for å forbedre leseopplæringen finnes. Problemet er at den ofte ikke tas i bruk.

Thomas Nordahl

Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Vi står på samme sted som for 20–30 år siden, sier han.

Vi ser på elevens feil og utfordringer i stedet for å se på hva er kjennetegnet ved opplæringen. Hvordan kunne vi gjort dette på en annen måte? sier han.

Endret ressursbruk

Loven pålegger skolene å gi spesialundervisning til elever som havner på etterskudd i fagene. Flesteparten av de 50.000 elevene i grunnskolen som får slik spesialundervisning, får det på slutten av barneskolen eller på ungdomsskolen.

Spesialundervisningen binder opp mye ressurser til noen få elever. For Lillehammer har nøkkelen vært å finne ut tidlig hvilke elever som sliter. Da kan de løse problemene før de vokser seg store og utløser behov for dyr og krevende spesialundervisning.

Trond Johnsen

Skolesjef Trond Johnsen i Lillehammer skryter av lærerne, men ser også at systematisk jobbing i kommunen har gitt resultater.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Jeg mener at jo mer vi bruker til å ha så høy grunnbemanning som mulig med flinke folk, jo bedre. Da bruker vi mindre på spesielle tiltak, sier skolesjef Trond Johnsen i Lillehammer.

Det er musikk i ørene til professor Nordahl. Han har fulgt utviklingen i Lillehammer, og sett at resultatene har kommet etter en målbevisst satsing.

– Noen skoler har for dårlige planer og systematikk. Du må hele tiden ha oversikt over hvor hver enkelt elev er, og ta grep når eleven ikke har den utviklingen som er ønskelig, sier han.

Ny lov

Mette Simensen har fulgt sin klasse i halvannet år. Hun sier at det er mulig å se hvilke elever som sliter med lesing allerede tidlig i førsteklasse. Dermed kan hun tilpasse undervisningen.

– Noen elever kan lese når de kommer til skolen, mens for andre er alt helt nytt. Alle har krav på å bli møtt på det nivået de er. Vi prøver å tilpasse både oppgavene i timene og leksene, sier hun.

Erna Solbergs regjering var opptatt av såkalt tidlig innsats, og lovfestet dette. I år skal Stortinget etter planen vedta ny opplæringslov.

Thomas Nordahl håper på visse endringer i lovverket. Samtidig mener han det er mye andre kommuner kan lære av Lillehammer.

– De har klart å løse mange av disse utfordringene innenfor dagens lovverk. Så det er ikke bare lovverket som begrenser, sier han.

Erna Solberg reagerer på Storms (14) historie: – Opprørende at vi ikke har kommet lenger