– Sorgen jeg så her rammet meg rett i hjertet

– Jeg synes det var veldig tungt. Det var helt uvirkelig. En føler så med de involverte og de pårørende. Du ser den sorgen som de er i, og det rammer rett i hjertet, altså.

Politiførstebetjent Snorre Halvorsen er ansatt ved Modum lensmannskontor og leder av Politiets Fellesforbund i Nordre Buskerud politidistrikt.

Han er tilbake ved Sundvolden som delegat ved landsmøtet til Politiets Fellesforbund. Halvorsen er en av mange politifolk som synes akkurat dette landsmøtet er helt spesielt.

• Les også: Slik tok de imot Utøya-ofrene på Sundvolden Hotel
• Les også: Trøstet med god mat
• Les også: Hotellansatte får psykologhjelp

Vanskeligste jobb noensinne

– Det sitter folk i salen her, som var her på hotellet, og som var på Utøya. De gjorde sin vanskeligste politijobb noensinne. Det er klart de bærer med seg opplevelsene, at de sitter her med mange tanker, sier forbundsleder Arne Johannessen.

Snorre Halvorsen hadde vært på jobb fredag den 22. juli.

Det var den siste dagen på jobb før han skulle gå ut i ferie. Denne julikvelden skulle komme til å bli helt annerledes enn han hadde tenkt.

• Les også: – Hatsk nettdebatt førte til 22. juli
• Les også: Dette sa Breivik i retten
• Les også: – Han var like kald og umenneskelig som jeg tenkte meg

Sto væpnet vakt på tunet

En bombe gikk av i regjeringskvartalet, og på fredfulle Utøya ble ungdommer meid ned for fote. Snorre forsto raskt at det ville bli bruk for ham, både som tjenestemann og tillitsvalgt. Småbarnsfaren kunne ikke komme fra, men fra tidlig lørdag morgen var han på plass. Ferien kunne han bare glemme.

På gårdsplassen foran Sundvolden Hotel sto han på post dagen etter massakren, bevæpnet.

– Jeg er i operativ tjeneste til vanlig, så det var en naturlig jobb for meg.

– Hva var dere redd for?

– Det sier seg jo sjøl. Vi ønsket å sikre dette stedet mot en bevæpnet inntrenger.

– Var du redd?

– Nei, ikke redd. Men man gjør seg noen tanker om hvorfor man bærer våpen, og det gjelder vel oss alle.

I dag er han tilbake, kledd i sivil.

Ville ikke avbestille

Politiets Fellesforbund gjorde en vurdering om det var riktig å legge landsmøtet til nettopp Sundvolden Hotel. De kom fram til at det ikke ville være rettferdig mot hotellet å legge landsmøtet til et annet sted.

– Det ville være helt feil om nettopp det hotellet som stilte opp for både berørte og hjelpemannskaper skulle rammes av en slik avbestilling, sier forbundsleder Arne Johannessen.

Inne i Dronningsalen går debatten høyt blant Snorre Halvorsens politikolleger. Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya preger både dagsorden og innlegg.

Kanskje har det aldri vært lettere å ta til orde for styrking av politiet, for økt bemanning, bedre opplæring og lettere tilgang til våpen enn det er nå og her, så kort tid etter tragedien som rammet så tungt, så nær landsmøtets talerstol.

Her sitter også de som ble rammet og de som kjenner seg rammet av kritikken mot politiet.

Forstår de pårørende

Snorre Halvorsen sier han har full forståelse for at de pårørende trenger åpne og ærlige svar.

– Jeg føler meg helt trygg på at alle mine medlemmer gjorde sitt aller, aller ytterste, sier Snorre Halvorsen.

– De gjorde vurderinger som de, på det tidspunktet, mente var de riktige. Det vet jeg, sier Halvorsen.

– At ting, sett i etterpåklokskapens lys kunne vært gjort annerledes, det kan jeg ikke se bort ifra. Derfor er jeg så glad for at kommisjonen skal gå igjennom dette i ro og mak, for å gi de pårørende og etterlatte et godt svar på hva som har skjedd, og hvorfor det har skjedd, sier han.

Krevende oppdrag

Helga da tragedien sto i sentrum på Sundvolden var krevende for Snorre Halvorsen, som måtte bidra både som tjenestemann og tillitsvalgt.

Årvåken på vakt utenfor hotellet med våpen i hånd på den ene siden, på den andre siden skulle han ta vare på medlemmenes interesser.

Og han skulle møte pårørende, som ventet på beskjed om hva som hadde skjedd med deres ungdommer. Han skulle komme til å møte både dem som fant sine kjære, og dem som aldri mer fikk se sine barn i live.

– Hva var det som møtte deg da du kom hit?

– Det som møtte meg, var jo et politidistrikt der veldig mange deltok, og veldig mange spørsmål. Det operative kaoset hadde lagt seg, men likevel var det veldig mange arbeidsoppgaver som skulle gjøres. Det var mange som skulle ivaretas, både av de pårørende og de involverte, og av medlemmene mine.

Det er ikke lenger kaos på Sundvolden. Men ingen politifolk går uberørt derfra. Heller ikke denne gangen.