Elisabeth ringte 113 om psykotisk venn – likevel gikk det galt

– Jeg grøsser fortsatt når jeg tenker på det. Få timer etter at jeg påkalte hjelp, tok han livet av et tilfeldig menneske. Jeg har problemer med å forstå det.

Elisabeth Werp snakker om det som skjedde for fem år siden.

En septemberdag møtte hun sin da 27 år gamle venn på en restaurant på Frogner i Oslo. Mannen, som hadde en alvorlig psykiatrisk diagnose, fremsto forvirret og redd.

Han ville spise maten sin på gulvet, skalv på hendene og gråt og skrek da hun forsøkte å roe ham ned.

Da vennen løp fra restauranten, ringte Werp 113. Like etter fulgte hun med på avstand da en politipatrulje stoppet ham.

Werp pustet lettet ut og gikk sin vei. Dagen etter fikk hun vite at vennen var blitt drapsmann.

– Han ble ikke tatt med eller lagt inn noe sted. I stedet fikk han gå videre, forvillet seg om bord på en båt og ut til en av øyene i Oslofjorden. Der endte han med å slå i hjel en vilt fremmed person.

Offeret het Thoralf Eriksen og var hyttebeboer på Nakkholmen.

Eriksens nærmeste pårørende er kjent med at NRK omtaler saken. Også de stiller seg undrende til hvordan denne typen oppdrag løses på gata i Norges største by.

Ønsker «psykebil»

I dommen fra Oslo tingrett kommer det frem at det ikke bare var politiet som vurderte mannen.

«Etter hvert kommer det også en ambulanse, men de velger å la ham gå i stedet for å fremstille han for legeundersøkelse, da han ifølge rapporten fremsto rolig og adekvat», skriver retten.

Ingen vet om ansatte på en såkalt psykiatriambulanse ville klart å hindre det som skjedde.

Men allerede før dette drapet, hadde Oslo-politiet jobbet i fem år for å få en spesialtilpasset enhet for utrykning.

To andre norske storbyer hadde prøvd det ut: Bergen og Stavanger. Og Erna Solbergs regjering hadde skrevet i Sundvolden-erklæringen at det skulle innføres flere steder i landet.

Flere henvendelser

Verken i Oslo eller andre byer har det dukket opp psykiatriambulanser etter regjeringens løfte.

Nå spør politiet i hovedstaden igjen om hvor de har blitt av.

– Vi stiller oss undrende til at helse ikke klarer å få noe sånt på plass, når vi ser suksessen i både Bergen og Stavanger, sier politiinspektør Martin Strand.

Da NRK i vinter kartla samtlige drap i Oslo gjennom de siste ti årene, kom det frem at over halvparten av de dømte hadde en alvorlig psykisk lidelse da de begikk drapet.

I 2014 gjorde NRK en lignende kartlegging som skapte stor debatt.

Også den gang var et av temaene politiets mange psykiatrioppdrag og daværende helseminister Bent Høie (H) lovet å innføre egne ambulanser.

Håndtering av psykisk syke er ikke bare et spørsmål om kompetanse. For politiet handler det også om ressursbruk.

Over hele landet registrerer politiet flere og flere helserelaterte henvendelser om å rykke ut på oppdrag. Alle henvendelsene registreres i det som heter Politioperativt system (PO).

I løpet av fem år har det årlige antallet økt fra 37.000 til litt over 53.000.

Politiet har ikke rykket ut hver gang de har blitt tilkalt, men de mener at økningen er en klar indikasjon på at psykiatri krever stadig mer av dem.

– Politiet har knappe ressurser og prøver å styre disse på best mulig måte. Når vi får en mengde av disse oppdragene, går det utover andre ting, sier Strand.

Får ikke bruke tvang

De siste årene har de regionale helseforetakene prøvd ut ulike løsninger. Målet har vært å sikre god og verdig transport av denne typen pasienter.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) sier at erfaringene førte til at de ikke gikk videre med egne psykiatriambulanser.

– De viste at det er viktigere med generell kompetanse hos alle i ambulansetjenesten, i stedet for å skape en ny spesialambulanse.

Oslo universitetssykehus er blant dem som har valgt å gå for denne løsningen.

– Vi har lært opp alt personell til å kunne håndtere disse situasjonene, sier ambulansesjef Ola Borstad.

Han sier det finnes et kommunalt team i Oslo, en såkalt Sosial og ambulant akuttjeneste, som han mener løser mange av oppdragene en psykiatriambulanse ville tatt.

Dessuten vil mange situasjoner uansett kreve bistand fra politiet fordi helsepersonell ikke har lov til å bruke tvang utenfor institusjon, ifølge Borstad.

– Det er en utfordring når det gjelder å ivareta pasienter som ikke vil være med, eller som er en fare for seg selv eller for oss. Derfor er vi avhengig av et godt samarbeid med politiet.

Vellykket i vest

Både i Bergen og i Stavanger omtales psykiatriambulansene som en stor suksess. De har hatt tilbudet siden 2005 og 2010.

Flere storbyer bør prøve ut det samme, mener seksjonssjef Jarle Lexau ved Haukeland universitetssjukehus.

– Jeg tenker det må være et absolutt behov på de største stedene i landet. Men hvordan man velger å organisere seg, må bli opp til hvert enkelt helseforetak, sier han.

Om psykiatriambulansen har bidratt til å avverge alvorlige hendelser som drap, kan ikke Lexau svare på.

Men han sier de har avverget mange selvmord. Hele 25 prosent av oppdragene er knyttet til dette, forteller Lexau.

Politiet bistår fortsatt

Også i Bergen må politiet ofte bistå, og det skjer på stadig større andel av oppdragene til psykiatriambulansen.

Andelen oppdrag med psykisk syke der politiet har vært med, har økt fra hvert femte oppdrag 2014 til hvert tredje i 2021.

En forklaring kan være at det fra 2019 har vært døgnåpen psykiatriambulanse i helgene, en tid der rus og psykiatri oftere kombineres. Dermed kan det bli mer behov for politibistand.

Men når psykiatriambulansen er med, bruker politiet mindre tid per oppdrag fordi de slipper å ta seg av transporten og oppfølgingen.

Derfor mener politiet i Bergen at psykiatriambulansen er en god ressurs.

– Den løser mange oppdrag på egen hånd. Det er ressursbesparende for politiet og til det beste for pasienten. Når det er behov for bistand, har vi god dialog med psykiatriambulansen rundt oppdragsløsning, sier politioverbetjent Kjetil Øyri i Vest politidistrikt.

– Tynget av skam

For Elisabeth Werp i Oslo sitter hendelsen fra 2017 fortsatt i.

I retten ble vennen hennes erklært strafferettslig utilregnelig etter drapet på Nakholmen.

Han ble dømt til tvungent psykisk helsevern.

– Selv om han var psykotisk klarte han å fremstå ganske ryddig overfor patruljen som stoppet han på gata, sier Werp.

– Vi trenger trent personell som gjennomskuer sånt. Vennen min har senere sagt at han skulle ønske han var blitt tatt hånd om den dagen. Han opplever at han ødela livet til alle som var glade i offeret, og også sitt eget liv. Han er tynget av skam og skyldfølelse.

Mannens forsvarer, Frode Sulland, er blitt forelagt denne artikkelen. Han mener den er en grei gjengivelse av timene før drapet.

NRK har spurt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) om hun vil kjempe for psykiatriambulanser flere steder i landet.

Kjerkol svarer at transport av psykisk syke er en av de tingene som hun og justisministeren samarbeider om.

– Vi jobber med dette og ser på muligheten lokalt for at man kan prøve ut måter å frakte psykisk syke på, på en bedre måte og med riktig kompetanse.

Kjerkol understreker likevel at det er helseforetakene selv som må vurdere hvilke løsninger som er mest hensiktsmessige.

NRK har bedt tidligere helseminister Bent Høie om en kommentar til saken. Høie svarer at han ikke har mulighet til si noe på grunn av hans nye rolle som statsforvalter i Rogaland.