I går ettermiddag ble en 58 år gammel politioverbetjent knivstukket i magen da han sammen med en kollega skulle hente en psykatrisk pasient. Han døde av skadene.
Gjerningsmannen (62) ble pågrepet torsdag morgen.
Kollega omkom
Hendelsen onsdag får minnene fra mars 1991 til å dukke opp igjen for operasjonslederen ved Søndre Buskerud politidistrikt.
Hunshamar har nemlig selv opplevd å miste en kollega da han var ute på oppdrag som politibetjent ved Lier lennsmannskontor.
Han og en kollega skulle pågripe en mann som hadde sprengt et hus i lufta på Lierskogen 25. mars 1991. Men det gikk så fryktelig galt, og Hunshamars kollega omkom.
- Han gikk ut, og kort tid etter gikk det av en bilbombe. Det var et voldsomt smell, og jeg fikk straks tanker om kollegaen min. Du blir preget av det som skjer, og prøver å tilkalle hjelp. På den tiden var det ikke mobiltelefon, og en visste ikke om sambandet virket. Jeg prøvde å starte med livreddende førstehjelp.
Les også: Politi-Norge i sjokk på nytt
Skyldte på seg selv
– Hvordan var tiden etterpå for deg?
– Det var sterke inntrykk den første tiden. Sanseinntrykk som lukt og lyd fra eksplosjonen, og det du hadde sett.
– I tillegg kom dette med selvbebreidelse, kunne jeg gjort noe annet, gjorde jeg en god nok jobb, vil andre stole på meg igjen, vil jeg klare å være politimann igjen. Det var mange tanker som var sterke til å begynne med.
Han takker gode kolleger for støtten.
- I dag er vi bedre skolert med kollegastøtteordning og har mer faglig kunnskap på dette området, sier Hunshamar.
Konsentrasjonsproblemer
Han forteller om en lang prosess for å komme seg videre.
– Det skjedde mye underveis. Hovedproblemet mitt var konsentrasjonsproblemer. Jeg klarte ikke å lese en avis eller se på tv. En stripe med Donald var nok før tankene om det jeg hadde vært med på falt ned i hodet mitt.
Det gjaldt også på jobb, forteller han.
– Både når jeg skulle avhøre eller ta i mot anmeldelser. Den vanlige daglige tjenesten ble vanskelig å vende tilbake til.
Men Hunshamar klarte å komme tilbake i jobben som politimann, og i dag bruker han sine erfaringer til å hjelpe andre kolleger og foreleser for politistudenter.
– Jeg forteller om min hendelse og det som skjedde rundt.
– Hvordan er det?
– Jeg synes det er veldig alright når jeg er ferdig. Jeg forteller 100 prosent ærlig om hvordan jeg hadde det, det blir veldig nært. Når jeg forteller om det så er de som hører på mer forberedt enn det jeg var den dagen.