Pers tiende sesong

Brannvakttårnet ble etablert i 1908, og har vært bemannet i 103 år. I år var det tiende gang Per Evensen var vaktmann i tårnet på Linnekleppen.

Linnekleppen er det høyeste punktet i Rakkestad kommune og Marker kommune i Østfold; det ligger akkurat på grensa mellom kommunene, 325 moh.

Det er også det fjerde høyeste punktet i Østfold fylke.

Man kommer til tårnet via en blåmerket sti fra riksvei 124. Rundt 45 minutter tar det fram til tårnet i rolig gange fra riksveien sør for Linnekleppen.

Det er også en løype fra det lille, nedlagte småbruket Tiuren i Degernes nordvest for Linnekleppen. Det å ta seg fram til Nord-Europas eneste betjente brannvakttårn, er noe de fleste kan klare.

Årlig gjester to til tre tusen menesker Linnekleppen, og både folk fra inn- og utland tar veien helt opp i tårnet, for å skrive seg inn i gjesteboka.

Les også:

En vandring til Linnekleppen

SER 'ALT' I KLARVÆR. Linnekleppen ligger på grensen mellom Marker og Rakkestad kommuner. Bergknatten tårnet står på er 325 m.o.h. og tårnet rager 14 meter over dette nivået.

Foto: Rainer Prang / NRK

Enorm utsikt

Vel oppe i tårnet hos vaktmann Per Evensen har man utsikt over store skogområder sørøst i Norge, samt deler av Sverige.

Tårnet ble etablert i 1908, og er bemannet i juni, juli og august. Et større tårn ble satt opp i 1936, og på klare dager kan man se helt til Gaustatoppen i Telemark fra Linnekleppen.

- Når jeg står her oppe om kvelden kan jeg se det blinker fra Færder fyr i Oslofjorden, sier Per Evensen, som ikke går lei av "den samme utsikten" dag etter dag.

På dagtid varierer lysforholdene, og det er stadig nye formasjoner å se i landskapet, forteller han.

- Jeg kan ikke si at jeg blir lei av dette, og kanskje tar jeg et vaktår i tårnet også neste år, hvis jeg blir spurt, sier han etter sin tiende sesong.

En vandring til Linnekleppen

KULTURBÆRER EVENSEN. Linnekleppen er ikke bare et skogbrannvakttårn men et yndet utfartsted for folk både fra inn- og utland, og ikke minst et viktig kulturhistorisk minnesmerke.

Foto: Rainer Prang / NRK

Bemannet i alle år

I 2011 er det 103 år siden startet Skogselskapet skogbrannovervåking på Linnekleppen.

Gjennom Skogselskapets årsmeldinger, og de rapporter som vaktene har gitt, er historien rundt tårnet på høyden i Rakkestad godt kjent.

- Den enkleste og beste dokumentasjon finner vi i boka til Klara Buer, som var vakt i tårnet i 10 år.

Vi mener at nåværende vaktmann, Per Evensen, er den 12. i rekken.

Stabiliteten har vært god ved at det bare har vært fire vakter de siste 65 årene, sier leder i Linnekleppens Venner, Dag Friberg, til nrk.no.

Han ramser raskt opp hvilke fire vaktmenn (vaktdame) som har vært i tårnet og holdt et øye på de store skogene i Østfold og tilliggende områder.

- Johan Olsen var der i 35 år, Klara Buer i 10 og Thor Krogh i 15 år og Per Evensen har vært der fra 2002, sier Friberg.

Dag Friberg, Skogselskapet i Østfold

VIKTIG OBSERVASJONSPUNKT. Det er vanskelig å mene noe om hvor mange branner som er oppdaget gjennom årene. La oss si at vi oppdager sju branner årlig, dermed havner vi opp i over 700 branner på de 103 årene, sier Dag Friberg til NRK.

Foto: Skogselskapet i Østfold

Viktig for skogeierne

Tårnet er bemannet fra 1. juni til og med 31. august årlig.

- Det er vanskelig å mene noe om hvor mange branner som er oppdaget gjennom årene.

La oss si at vi oppdager sju branner årlig, dermed havner vi opp i over 700 branner på de 103 årene. Men eksakt tall har jeg ikke. Et stort antall er det ihvertfall, sier Dag Friberg til nrk.no.

De største brannene i fylket i løpet av de 100 årene var Brekkefjella, Lundsneset, Gansrød og Aspedammen.

- Overvåkingen fra Linnekleppen, og etterhvert samarbeidet med fly, har hele tiden vært finansiert hovedsaklig av kommunene og skogeierne, sier Friberg.

Han forteller at Skogselskapet, for å forsterke beredskapen, har leid inn Rygge flyklubb en gang pr. uke på sommeren.

Når skogbrannfaren øker økes også antallet flygninger, og det flys da lørdag, søndag og mandag.

- Hvis det er ekstremt tørt i skogene vil flygningene bli trappet ytterligere opp, og flere turer daglig kan være aktuelt når faren er som størst, sier Dag Friberg.

En vandring til Linnekleppen

FLOTT SKOGSTUR. turen til og fra tårnet, med start fra riksvei 124, er en flott opplevelse i variert terreng.

Foto: Rainer Prang / NRK

Nye interessegrupper

Foruten skogeierne og kommuner melder andre interesser seg nå på som sponsorer av brannvakttjenesten.

- På bakgrunn av oppslutningen må vi anta at både publikum, forsikringsselskaper, skogeiere og kommuner ser stor betydning i å holde driften der oppe, sier Dag Friberg.

Stedet og virksomheten er godt proflilert, og Skogseskapet er sikre på at dette gir en stor skogbrannpreventiv effekt.

Linnekleppens Venner arrangerer aktivitetsdager årlig ved tårnet, og flere hundre mennesker samles da til skogaktivitet på åskammen mellom Marker og Rakkestad.

Lynavlederen var stjålet

Det er en trivelig og solbrun Per Evensen, som tar imot i vakttårnet, da nrk.no gjestet ham rett før sesongslutt i 2011.

Han forteller at det verste han har opplevd på Linnekleppen, var da han i en periode hadde vakt der, og lynavlederen var stjålet.

- Det gikk en tykk kobberledning fra tårnet ned i en myr et stykke unna. Noen hadde tatt seg bryderiet med å kappe ned ledningen og frakte den vekk. Den må ha vært tung å bære i skogen, sier han.

Når det tordner som verst er det å sitte "midt inne i tordenværet" en noe spesiell opplevelse, sier Evensen.

- Da smeller det på alle kanter, og det er veldig friskt her. Nå har jeg lynavleder på plass, men blir det for ille, går jeg ned på bakken, sier han.

Forøvrig kan han ikke få fullrost tilværelsen på Linnekleppen nok.

- Det er flott å være her oppe i denne naturen, og det kommer drøssevis med hyggelig folk hit.

Jeg føler jo også at jeg gjør nytte for meg, når jeg holder utsikt etter branner det meste av døgnet, så denne jobben liker jeg, sier han.

En vandring til Linnekleppen

BEMANNET I 103 ÅR. Tårnet har vært bemannet hvert år de siste 103 årene. Fra Linnekleppen er det god utsikt til de enorme skogområdene i Østfold, deler av vest-Sverige, Telemark og Vestfold.

Foto: Rainer Prang / NRK