Professor: – Vi lever med en pandemisorg

– Vi sørger over alle aktivitetene som var der, men som nå er borte, sier Espen Røysamb som er professor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Dette var kanskje våren du skulle vært russ, reist på en etterlengtet helgetur, giftet deg med drømmepartneren. Men sånn ble det ikke.

Røysamb kaller sorgprosessen mange av oss går gjennom nå for en pandemisorg.

Måten vi er skrudd sammen på gjør det funksjonelt å reagere med stress og angst når vi opplever noe farlig, forklarer han.

– Det er jo delvis derfor vi følger rådene fra myndighetene. Hadde vi ikke hadde vært redde for å bli smittet av covid 19, så hadde vi ikke fulgt tiltakene på samme måte.

I en undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå svarte 25 prosent at de var mye bekymret før koronatiltakene ble innført i Norge 12. mars. I perioden etter økte andelen til 31 prosent.

Må trene på å tåle usikkerhet

Psykolog Pål Nystuen syns ikke det er rart at nordmenn er mer bekymret nå. I likhet med Røysamb forklarer han at bekymringer har en funksjon. Akkurat nå bidrar den til at vi unngår risikosituasjoner.

Han mener vi ikke er vant til den grad av usikkerhet som pandemien har ført til.

– Vi må rett og slett trene mer på å tåle usikkerhet.

Nystuen tror terskelen for å tåle usikkerhet er det vi sliter mest med i disse koronatider.

– Problemet er at vi tror at vi løser problemet når vi bekymrer oss, sier Nystuen. Han tror det er viktig for oss å skille mellom hva som er bekymringstanker og hva som er faktainformasjon.

Mindre farlig for dem som er i jobb

Noen jobber langt mer. Andre jobber langt mindre etter at koronatiltakene ble innført.

Dermed er arbeidsmengden i de ulike yrkesgruppene svært forskjellige.

Denne uken var 430 000 personer registrert som helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV.

– De som har mer å gjøre jobbmessig vil muligens slite mindre. De føler på en måte at de har et meningsfull hverdag. De bruker stresset sitt på en konstruktiv måte.

Derimot kan de psykiske ringvirkningene av koronasituasjonen bli verre for dem som har lite å gjøre.

– Alle de som sitter mer eller mindre på vent, er permitterte, og kanskje går litt rundt seg selv, de tror jeg som gruppe vil slite mer.

Mener viruset forsterker ulikhetene i samfunnet

En undersøkelse utført av Opinion for Røde Kors viser at 45 prosent av unge mellom 16 og 24 år føler seg mer ensomme på grunn av koronaviruset.

Thomas Hansen, er forsker ved NOVA og Oslo Met. Han tror viruset forsterker eksisterende ulikheter i samfunnet.

– De med stort nettverk og god psykisk helse kommer best ut. De som slet fra før kan fort få det enda verre nå.

Hans bekymring er først og fremst knyttet til de som slet fra før.

– Jo lenger isolasjon og problemer får vare, jo større blir de helsemessige konsekvensene. Ensomhet, særlig over tid, er knyttet til en rekke somatiske og psykiske helseproblemer.

Han er enig i at det er viktig å rette tankene mot noe annet. Fysisk aktivitet og sosialt samvær på avstand er blant noen av tingene han nevner.

Professoren Espen Røysamb deler samme inntrykk som både Nystuen og Hansen. Det er en mye bekymring knyttet til koronaviruset.

Espen Røysamb mener det beste er å akseptere situasjonen og ta oss litt koronafri.

– Det jo sånn at vi vet at dette kommer til å vare en stund, da er det viktig å ha litt personlige prosjekter, lære noe nytt.

– Noe vi opplever som positiv fremgang.

• Les også: Kronprinsessa: – Vi har alle et ansvar nå for hverandres psykiske helse.