Fakta
LYD OG VIDEO 
Hjelp | Mer lyd og video
ALT OM:
- Hør Ivar Winthers anmeldelse her – Kall meg gjerne en jålebukk, men det irriterer meg å høre gamle mennesker synge om sin egen avføring, sier Ivar.
- Film - NRK Østlandssendingen
På hau’ i havet
Regi: Knut Erik Jensen
I rollene: Finn A, Ole Anton, Randi
Den nordnorske filmregissøren Knut Erik Jensen lagde i 2001 dokumentarfilmen Heftig og begeistret. Den ble sett av 600.000 mennesker.
Entusiaster i Honningsvåg setter opp revy og Knut Erik Jensen lager film av det. Foto: Filmweb
Nordnorsk identitet
I Honningsvåg i Finnmark bor det knapt 3000 mennesker, og hvert år setter de opp revy i samfunnshuset. Dette er en tradisjon de er svært stolte av, og som er viktig for identiteten deres.
Den nordnorske filmregissøren Knut Erik Jensens nye film På hau’ i havet handler om entusiastene som setter opp denne revyen. Dette kan ses på som en videreføring av Heftig og begeistret, som var en enorm og uventet suksess da den kom i 2001.
Men vær advart: Heftig og begeistret handlet om Berlevåg Mannskor, en gråsprengt og sjarmerende gjeng som sto ute i havgapet og sang ’Deilig er jorden’ av hjertens lyst. På hau’ i havet derimot, inneholder for det meste revyteater av aller simpleste sort.
Trekk i snora
Okey, han går altså på dass, og møkka, den ender neri havna, og her føler jeg at vi har filmen i et nøtteskall. På hau’ i havet kunne sikkert ha gitt et nært og innsiktsfullt bilde av livet i et forblåst fiskevær, men dette er en film som ikke går noen steder.
Filmen veksler mellom bilder fra revyprøvene, intervjuer med innbyggerne og opptak fra selve forestillingen, uten noen synlig progresjon eller sammenheng.
Intervjuobjektene snakker villig i vei, men vi skjønner aldri helt hvem de er, eller hva de driver med. Det legges opp til at de skal si noe fornuftig om det nordnorske lynnet, men det meste munner ut i klisjeer om fandenivoldskhet og at en god latter forlenger livet.
Sur sang og limerics uten rim
Men det er mest revynumre, og disse holder jevnt over lav kvalitet. Det er jo ikke dokumentaristens ansvar å gjøre det bra, men halvannen time med sur sang, limericks som ikke rimer og underbuksehumor blir altfor mye.
Ikke alle synger like rent i Honningsvåg-revyen, ifølge Ivar Winther. Foto: Filmweb
Jeg skulle likt å vite hvordan stilen var på disse revyene var før, for eksempel på søttitallet, om de fokuserte like mye på nakenhet og generell bært-bært da som nå. Jeg mistenker nemlig at det er den nordengelske filmen 'I blanke messingen' som har skapt en hel generasjon av 60-åringer som absolutt skal prøve seg som strippere.
Enkelte sterke øyeblikk
I rettferdighetens navn skal det sies at filmen har enkelte øyeblikk som gjør inntrykk.
Stillbildene av Honningsvåg fra krigens dager er et sjokkerende syn. Hele byen ble jevnet med jorda, bare kirken sto igjen. Filmen går så vidt inn på interessante saker; som fiskekvotene i Barentshavet og fellesskapet finnmarkingene føler med russerne og finnene, men vi blir ikke stort klokere før de flesker til med det enda et plumpt nummer.
Tut tut
Kall meg en jålebukk og en drittstøvel, men det irriterer meg å høre gamle mennesker synge om sin egen avføring, og det irriterer meg grenseløst at Knut Erik Jensen tilsynelatende oppfatter oslofolk som en større trussel enn kommunist-Sovjet.
Om og for nordlendinger
Det er ingen tvil om at dette er film om og for nordlendinger, det er bare synd at den bringer fram det verste i folk; det som binder dem sammen som folkeslag er liksom en felles forakt for Oslo.
Mange forskjellige folk kommer til orde i filmen. Foto: Filmweb
På nettstedet til avisa Nordlys har de en debatt gående, hvor alle innleggene går ut på det samme, nemlig at søringene bare skal holde klaffen.
Jeg føler at Jensen kjører en usympatisk splitt-og-hersk-taktikk når han helt bevisst spiller på den skepsisen mange nordlendinger har overfor søringer. De som flytter fra kommunen er nærmest svikere.
Det skorter ikke på utsagn om egen fortreffelighet i denne filmen, og heller ikke på kritikk av snobbete og autoritære osloensere. Da kan du ikke regne med å få god kritikk i Østlandssendingen heller, så terningkast 1 til deg.
Etter å ha sett denne filmen vet jeg hvordan det ser ut i Honningsvåg, men jeg har ikke blitt noe bedre kjent med dem som bor der. Dette er en stygg film om en vakker del av verden.
