Den lille øyenstikkeren «Blodrød høstlibelle» har mer makt enn du tror:
– Det har gjort at vi måtte ha en mye lenger bru enn det vi hadde tenkt, sier Elin Bustnes Amundsen, prosjektleder for E18 Ørje-Vinterbro.
For det fredede insektet fører til ekstra mye styr. Ved myrområdet rundt Brutjern i Ørje, like ved svenskegrensen, finnes den største forekomsten av denne arten i Norge. Og akkurat her skal den nye E18 gå.
Med lengre bru øker kostnadene på veiprosjektet med 15 millioner kroner.
LES OGSÅ:
Kartlagt for flere hundre tusen
– Når vi lager lenger åpning, så betyr det at øyenstikkeren får et større område å krysse veien på. Den flyr ofte lavt, så brua kommer til å ligge fire til fem meter over bakken, forteller hun.
Også for Torvstrøfabrikken i Rakkestad stikker insektet kjepper i hjulene.
I lang tid har de kjempet for å få rettighetene til myrområdet og hundretusener av kroner er brukt på å kartlegge insektet.
– Jeg har ikke noe i mot at det skal være biologisk mangfold. Men vi ser på myrene våre at vi har en stor flora av øyenstikkere på våre myrområder. Øyenstikkerne vil finnes selv om vi har en kommersiell drift av myrområdene, sier daglig leder ved Torvstrøfabrikken, Ragnar Halvorsen.
LES OGSÅ:
Fylkesmannen bestemmer
Men han har lite han skulle ha sagt, for det er Fylkesmannen som bestemmer. 24 av landets i alt 48 øyenstikkerarter finnes her.
Og selv om den fredede blodrøde høstlibellen også holder til andre steder, skal arten vernes.
– Arten finnes andre steder og det finnes fire øyenstikkerarter på norsk rødliste. Tre av dem er fredet i Norge. Det er en veldig spesiell lokalitet og på 90-tallet anså man denne for å være internasjonalt verneverdig, sier Geir Hardeng som jobber i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold.
