Hopp til innhold

Over halvparten av innvandrerkvinner dropper å sjekke seg: – ​​​​​​​Dette må vi gjøre noe med

Turnuslegen Falastin Alasoow (31) deler informasjon om livmorhalsprøven på somalisk. Det mener hun kan bidra til at flere møter opp.

Bilde av Falastin Alasoow som sitter på legekontoret. Hun ser på skjermen. Hun har på seg hijab og briller. Hun har stetoskop rundt halsen. Det er to pc-skjermer ved siden av henne. Hun er mørk i huden.

INFORMERER: Falastin forteller om livmorhalsprøven til somaliske kvinner.

Foto: Privat

– Okay, dette må vi gjøre noe med.

Det var Alasoow sin første tanke da hun hørte at innvandrerkvinner sjekker seg mindre enn norskfødte kvinner. En livmorhalsprøve kan avdekke celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft.

31-åringen har røtter fra Somalia og engasjerer seg for at informasjon om kvinnehelse skal nå frem til somaliske innvandrerkvinner.

En hektisk hverdag på Ringerike Sykehus stopper ikke turnuslegen fra å motivere kvinner som har innvandret til Norge.

– Hvis de får høre det fra en person som snakker samme språk, er sannsynligheten veldig stor for at det når ut til flere.

Tar ikke prøven

Kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta livmorhalsprøve regelmessig.

Men blant kvinner som er født i utlandet og blant barn av to som har innvandret til Norge er det mange som ikke tar denne prøven.

En studie fra 2020 viser at 52 prosent av dem ikke gjør det.

Blant etnisk norske kvinner var andelen 32 prosent.

Flere må sjekke seg

Alasoow har laget en informasjonsvideo om hvor man kan ta prøven, at det ikke gjør vondt og at det ikke tar lang tid.

Og det fungerer:

–Jeg har fått tilbakemeldinger fra kvinner som takker for videoen og har tatt celleprøven for første gang etter å ha sett den, sier turnuslegen.

Falastin Alasoow forteller om livmorhalsprøven på somalisk.

Falastin Alasoow forteller om livmorhalsprøven på somalisk.

Men hun opplever at nyankomne kvinner er mer skeptiske til å sjekke seg.

– De som har bodd her lenger er mer åpne og stoler mer på forskning.

Ikke en prioritering

Prøven kan oppdage alvorlige celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft.

– Jo tidligere man tar prøven, jo bedre prognose og behandling. Man kan få en dårligere prognose dersom man venter med å sjekke seg, sier Alasoow.

Det anbefales å sjekke seg mellom hvert tredje og femte år, avhengig av hvilken aldersgruppe man er i.

Oslokvinnen mener det noen ganger kan handle om mangel på kunnskap.

Hun sier også at flere er fra land hvor de ikke har tilgang til screeningsystem, slik som i Norge.

– I tillegg til det er det ikke vanlig å teste seg i slike land. Det har derfor ikke vært en prioritering å dra til legen og sjekke seg en gang i året, som man gjør her i Norge.

Må tenke på seg selv

Det er ikke bare Alasoow som jobber med å gi informasjon til innvandrerkvinner.

Lukten av nystekte vafler og kaffe sprer seg på Fjellhamar gård.

En gjeng med nysgjerrige kvinner har møtt opp for å delta på informasjonsmøtet om livmorhalsprøven.

Flere av damene er nyankomne til Norge og derfor er målet å skape en trygg atmosfære.

Vi møter Fadia Iraki og Hazel Amita Arthur som deltar på arrangementet til Norske Kvinners Sanitetsforening Lørenskog.

Bilde av Fadia Iraki. Hun har kort brunt hår og sorte briller. Hun har på seg en rosa skjorte og en sølvkjede. Hun ser inn i kamera og smiler.

DELER: Fadia Iraki formidler informasjon om livmorhalsprøven.

Foto: Ingrid Ciakudia-Moxnes / NRK

– Innvandrerkvinner er ikke like åpne for å ta gynekologiske undersøkelser. Man skyver det bort og søker time først når man får alvorlige ting, mener Iraki.

Den engasjerte kvinnen jobber på Flyktningkontoret i kommunen og er helseambassadør.

Hun har mye kontakt med syriske flyktningfamilier. Iraki opplever at nyankomne ikke har helse som første prioritet.

Også Hazel Amita Arthur mener at minoritetskvinner må ta helsen på alvor.

Bilde av Hazel Amita Arthur. Hun har på seg en lilla blomsterbluse og et gullkjede rundt halsen. Hun har lilla leppestift. Brun hud og sort hår. Hun smiler lett og ser inn i kamera.

I SKOLEN: Hazel Amita Arthur mener man bør gi informasjon om livmorhalsprøven på skolen.

Foto: Ingrid Ciakudia-Moxnes / NRK

– Kvinnehelse er samfunnshelse, samfunnshelse er byens helse og byens helse er landets helse, sier hun med stort engasjement.

Iraki legger til:

– Mange er redde, sjenerte og gruer seg for en gynekologisk undersøkelse. Kulturelt er man kanskje ikke så åpne for det.

Iraki forklarer at det også kan handle om at man tror det koster mye penger, ikke vet hvor man skal gå eller ikke har tid fordi man må passe på barna.

Det bekymrer henne.

– Det er viktig at man tenker på helsen først, sier hun.

Får brev på morsmålet

Massetestingen med livmorhalsprøver drives av Kreftregisteret gjennom Livmorhalsprogrammet. Leder for programmet, Ameli Tropé, forteller til NRK at det finnes flere norske studier knyttet til massetesting blant innvandrere. Blant annet forskningsprosjektet «Immigrant screen».

Et prosjekt i Kreftregisteret som i første omgang rettes mot tarmkreftscreening og mammografi.

Bilde av Ameli Tropé. Hun har på seg en blå høyhalset genser. Hun har blondt hår, blå øyne og lys hud. Hun ser inn i kamera og smiler. I bakgrunnen er det to høye bygninger.

PROSJEKT: Ameli Tropé forteller om forskningsprosjekter.

Foto: Livmorhalsprogrammet

– Vi sender ut brev på morsmålet til kvinnen og på norsk for å se om det kan ha effekt. Vi har lært fra tidligere studier at man har best effekt via en leder i deres miljø, forklarer Tropé.

Legen mener man ikke bør generalisere.

– Innvandrerkvinner er så mangt, og det handler om hvor man kommer fra og når man kom. Noen kan til og med ha tatt prøve rett før de kom til Norge.

Vil nå ut til alle

Turnuslegen Alasoow fortsetter jobben på Ringerike Sykehus.

Hun brenner for kvinnehelse og drømmer om å bli gynekolog i fremtiden.

– Jeg føler mange ikke snakker nok om det, spesielt i det somaliske miljøet.

Bilde av Falastin Alasoow som sitter på legekontoret. Hun sitter mot kamera. Hun har på seg hijab og briller. Hun har stetoskop rundt halsen. Det er to pc-skjermer ved siden av henne. Hun er mørk i huden.

VET IKKE: Mange vet ikke hvor de skal sjekke seg, sier Falastin.

Foto: Privat

Både unge og voksne kvinner forteller til Alasoow at de er redde for å dra til gynekolog av forskjellige årsaker.

Noen mener også at de ikke trenger å sjekke seg fordi de ikke er syke, men turnuslegen forklarer at man kan være symptomfri.

Ildsjelen mener det bør innføres tiltak for at informasjon om livmorhalsprøven når ut til nyankomne innvandrere.

– Når fastlegen vet at pasienten ikke har tatt livmorhalsprøven tidligere, kan de få en påminnelse. Det kan være et fint tiltak, tenker jeg.