Over 15.000 barnesaker i norske rettssaler - psykolog mener tonen har endret seg

– Det blir høyere og høyere konflikter i familien, og vi får mer og mer utfordrende saker.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle har i en årrekke jobbet med barne- og familiesaker. Hun opplever at noe har endret seg – det har blitt en røffere tone blant foreldre.

– En ting er at de krangler om hvem som skal ha barna og hvor mye. Grunnlaget for mange av disse konfliktene som dukker opp handler om et ego hos én eller begge.

Det er en rivende utvikling som kun er negativ for de yngste i huset, mener hun.

– Vi jakter status og at vi skal ha mer av alt mulig. Det betyr at det til slutt blir mer frustrasjoner.

Barneombudet advarer regjeringen mot å endre domstolene

– Blir lidende av langvarig konflikt

NRK har fått innsyn i domstolenes statistikk over antall saker etter barneloven. Dette er uenigheter som omhandler foreldreansvar, fast bosted og samvær med barnet.

Fra 2016 til i dag har over 15.000 barnesaker havnet i norske rettssaler.

Rundt en tredel av sakene som går for landets tingretter gjelder barn og unge. Ofte handler det om barnefordelingssaker.

Advokat og psykolog Nordhelle er ikke overrasket og omtaler domstolssakene som de «mest krevende».

– For hvert år som går får vi mer og mer tempo i samfunnet. Og mer og mer krav. Alt skal skje så fort. Spørsmålet blir da hva som blir igjen av tid til parforhold og barn, sier hun.

Mange av sakene som havner i norske tingretter har stort sett pågått over tid. Og hvis de først havner i rettssystemet, er det lang ventetid før de havner foran en dommer i en rettssal.

Ny studie: Kan få negative følger

For to år siden opplevde «Anders» et samlivsbrudd. Hans sak om å få samvær med datteren er en av disse 15.000.

– Det har vært veldig vanskelig for meg, og jeg må være ærlig å si at det tidvis ble veldig krevende og høylytt hos både megler og i rettsaken. Det er jo barnet mitt det er snakk om.

En ny studie fra forskere i Bergen viser at det kan få negative konsekvenser for barn å miste kontakt med far.

NRK har av hensyn til «Anders» sin pågående sak valgt å skjule hans ekte navn.

– Det er fryktelig kjipt hvis det stemmer at tonen har blitt røffere, men man føler seg jo lite hørt. Det eneste jeg vil er å være med datteren min, og da tar jeg kampen, sier han.

Psykolog: Barn føler på skyld

Konsekvensene av langvarig krangling har til syvende og sist størst negativ effekt på de yngste. Det er mange i fagmiljøene enig i.

– Det kan føre til både midlertidig stress og langvarig stress, engstelighet og angst, sier psykolog Usman Chaudhry.

Han får støtte av kollega Nordhelle. En kaotisk tid uten avgjørelse om blant annet bosted for barn, kan være negativt.

– Uvisshet og usikkerhet er ikke bra for barnet. Konfliktene har ofte begynt lenge før skilsmissen mellom foreldrene. Barn blir lidende av langvarig konflikt, sier Nordhelle.

Chaudhry er tydelig på at lang tid med krangling kan prege skyldfølelsen til barn.

– Barn kan danne seg et bilde av at det er deres skyld at foreldrene skilles. De yngste barna kan også bekymre seg for at hvis foreldrene sluttet å være glad i hverandre, kan foreldrene også slutte å være glad i dem en gang i fremtiden.

Hei!

Har du tips på hva min neste sak kan handle om? Send meg epost!

Jeg har blant annet skrevet om dette tidligere:

• Regjeringen har ikke oversikt over antall koronatiltak mot barn og unge
• Vekterselskap anmeldt etter George Floyd-halsgrep mot mann
• Barn ned i tiårsalder er innlagt med alvorlige spiseforstyrrelser
• Barn under ni år sier de ikke vil leve mer
• Daniel (17) mistet åtte bekjente til selvmord under pandemien
• Roya (30) blir daglig kontaktet av menn med selvmordstanker

Rahand Bazaz

Journalist

Send meg en e-post