Over 15.000 barnesaker i norske rettssaler - psykolog mener tonen har endret seg

Fra innsiden av meklingskontoret opplever advokat og psykolog Grethe Nordhelle (70) at noe har endret seg. En røffere tone innad i norske familier.

barn og familie

PROBLEM: Over 15.000 barne- og familiesaker har de siste fem årene vært til behandling i norske domstoler.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Det blir høyere og høyere konflikter i familien, og vi får mer og mer utfordrende saker.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle har i en årrekke jobbet med barne- og familiesaker. Hun opplever at noe har endret seg – det har blitt en røffere tone blant foreldre.

Grethe Nordhelle

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle mener samfunnsutviklingen er skadelidende for mange barn.

Foto: Mona Myklebust

– En ting er at de krangler om hvem som skal ha barna og hvor mye. Grunnlaget for mange av disse konfliktene som dukker opp handler om et ego hos én eller begge.

Det er en rivende utvikling som kun er negativ for de yngste i huset, mener hun.

– Vi jakter status og at vi skal ha mer av alt mulig. Det betyr at det til slutt blir mer frustrasjoner.

– Blir lidende av langvarig konflikt

NRK har fått innsyn i domstolenes statistikk over antall saker etter barneloven. Dette er uenigheter som omhandler foreldreansvar, fast bosted og samvær med barnet.

Fra 2016 til i dag har over 15.000 barnesaker havnet i norske rettssaler.

Rundt en tredel av sakene som går for landets tingretter gjelder barn og unge. Ofte handler det om barnefordelingssaker.

Advokat og psykolog Nordhelle er ikke overrasket og omtaler domstolssakene som de «mest krevende».

– For hvert år som går får vi mer og mer tempo i samfunnet. Og mer og mer krav. Alt skal skje så fort. Spørsmålet blir da hva som blir igjen av tid til parforhold og barn, sier hun.

Mange av sakene som havner i norske tingretter har stort sett pågått over tid. Og hvis de først havner i rettssystemet, er det lang ventetid før de havner foran en dommer i en rettssal.

NRK forklarer

Psykologens gode tips

Lytt til barnet – barnets ivaretakelse og omsorg bør være i fokus både under og etter en separasjon. Lytt til barnets usikkerheter, bekymringer og anerkjenn følelsene og tankene.

Ta diskusjonene utenfor barnets tilstedeværelse, selv om det er på telefon. Ikke snakk ned barnets far/mor foran barnet.

Slikt kan stresse og såre barnet fordi barnet er fortsatt glad i begge foreldrene sine. Man kan risikere at relasjonen mellom barnet og begge foreldrene svekkes.

Ikke anta at barnet vet at det går mot samlivsbrudd – samlivsbrudd kan være uventet for barnet og det trengs tid til å hanskes med de nye omstendighetene.

Forskning viser at ofte er det første året eller to de vanskeligste for barnet, hvor barnet kan oppleve stress, bekymring, sinne, angst og vanskeligheter med å akseptere den ferske familiestatusen.

Barn kan danne seg et bilde av at det er deres skyld at foreldrene skilles. De yngste barna kan også bekymre seg for at hvis foreldrene sluttet å være glad i hverandre, kan foreldrene også slutte å være glad i dem en gang i fremtiden.

Søk støtte og hjelp for deg selv hvis ting blir for vanskelig. Hvis du er der for deg selv har du bedre forutsetninger til å være der for ditt barn.

Ny studie: Kan få negative følger

For to år siden opplevde «Anders» et samlivsbrudd. Hans sak om å få samvær med datteren er en av disse 15.000.

– Det har vært veldig vanskelig for meg, og jeg må være ærlig å si at det tidvis ble veldig krevende og høylytt hos både megler og i rettsaken. Det er jo barnet mitt det er snakk om.

En ny studie fra forskere i Bergen viser at det kan få negative konsekvenser for barn å miste kontakt med far.

NRK har av hensyn til «Anders» sin pågående sak valgt å skjule hans ekte navn.

– Det er fryktelig kjipt hvis det stemmer at tonen har blitt røffere, men man føler seg jo lite hørt. Det eneste jeg vil er å være med datteren min, og da tar jeg kampen, sier han.

Psykolog: Barn føler på skyld

Konsekvensene av langvarig krangling har til syvende og sist størst negativ effekt på de yngste. Det er mange i fagmiljøene enig i.

– Det kan føre til både midlertidig stress og langvarig stress, engstelighet og angst, sier psykolog Usman Chaudhry.

Usman Chaudhry

Ikke ta diskusjonene foran barnet, sier psykolog Usman Chaudhry.

Foto: Privat

Han får støtte av kollega Nordhelle. En kaotisk tid uten avgjørelse om blant annet bosted for barn, kan være negativt.

– Uvisshet og usikkerhet er ikke bra for barnet. Konfliktene har ofte begynt lenge før skilsmissen mellom foreldrene. Barn blir lidende av langvarig konflikt, sier Nordhelle.

Chaudhry er tydelig på at lang tid med krangling kan prege skyldfølelsen til barn.

– Barn kan danne seg et bilde av at det er deres skyld at foreldrene skilles. De yngste barna kan også bekymre seg for at hvis foreldrene sluttet å være glad i hverandre, kan foreldrene også slutte å være glad i dem en gang i fremtiden.