«VÅSJ» IKKE OSS: Dialekten har Kari Svendsen holdt på hele livet. – «Våsj» sier jeg litt «på gjørs» fordi jeg vet at mange ikke gjør det. Jeg sier det for å markere styrke og dra 'n ut for moro skyld, sier Svendsen. Her er hun i stykket 'Teddy og Marian'.
Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX– Jeg orker ikke tenke på det. Jeg er en så sentimental type, jeg begynner å gråte, sier Kari Svendsen.
Kjærligheten til Oslo og Oslo-språket stikker dypt hos den folkekjære musikeren. Dialekten, som hun omtaler som en blanding av østkantdialekt og slang fra den sagnomsuste klubben «club 7», har hun holdt på, og hun er ikke villig til å gi slipp.
Både tjukk L, «ei» bok og trykk på første stavelse er noe hun trykker til brystet.
– Tynn L er forferdelig. Det er småungene som prater sånn, sier hun.
Vestkanten har vunnet
Mens de som tyr til vestkantdialekt gjerne har skreket ut og skrevet sinte leserinnlegg om endringer som truer vestkantspråket, er det ingen som har skreket ut for østkantdialekten, sier professor Janne Bondi Johannessen.
Foto: UIOMen sammen med mye annet, er tjukk L på vei bort. Østkant-trekkene forsvinner ett etter ett, ifølge professor i språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Janne Bondi Johannessen.
– I det store og hele har vestkanten vunnet over østkanten, sier hun.
Vestkantdialekten har også mistet noe, men det er østkantdialekten som har tapt mest.
– Etter min oppfatning er det ikke sånn at vestkantfolk har vært mer aggressive. Brukerne har selv forlatt østkantdialekten. Ikke fordi de er blitt presset, men de har valgt det, sier Johannessen.
- Les også: Oslo eller Oschlo?
– Det var ikke fint å si «bannan»
– Jeg har snakket bredt hele livet og holdt på dialekten, sier Kari Svendsen.
Oppvokst i en arbeiderfamilie i Bjerregaards gate, ikke så langt fra Alexander Kiellands plass, ble det «bannan» og ikke banan. På Ila skole hørte man begge deler. Her var det barn med ulik klassebakgrunn.
– Det var forskjell på oss. Det var ikke fint å si «bannan», men det dreit jeg i, jeg var stolt av hvem jeg var og hvor jeg kom fra, sier Svendsen.
VIKTIG DEL AV PERSONLIGHETEN: – Jeg skriver nok slik jeg snakker også, jeg prøver å gjøre det. Fargen på språket er viktig også når man skriver. Det er en del av personligheten, sier hun. Her på et bilde fra 1981.
Foto: NTB/SCANPIXKlasse, status og utdanning
Akerselva eller Uelands gate, blir ofte nevnt som skiller når man snakker om østkant og vestkant i Oslo.
Johannessen understreker at det handler mer om klasse enn geografi. Østkantdialekten er det tradisjonelle arbeiderspråket, og dets største fiende har vært akademisk utdanning. Det handler om hvem man identifiserer seg med, og det handler om status.
– Når man får utdanning og opparbeider seg sosial status, vender man seg ofte mot vestkantdialekten, da man ofte tenker at den uttrykker utdannelse og sosial status, sier Johannessen.
– Utdannelse har vært med på å knekke østkantdialekten, sier hun.
– Liker ikke forandring
– Nå er jeg helt utslitt, sier Kari Svendsen, etter en lang prat om språk. Hun har forstått at hun ikke kan snu utviklingen, og liker det ikke.
– Kjærligheten til Oslo ligger så dypt hos meg. Hvis jeg engasjerer meg blir jeg rasende. Jeg liker ikke forandringer, sier Svendsen.
- Les også: Her bor fiffen på Østkanten
- Les også: – Folk er penere på vestkanten
Utstillingen "Oslo sier. Språk i byen" åpner på Bymuseet ved Frognerparken onsdag 4. mai. Temaet for utstillingen er Oslos språklige mangfold og talemålet i hovedstaden før og nå.
Språktesten er laget av Bente Ailin Svendsen, professor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo (MultiLing) og Ingunn Indrebø Ims, rådgiver i Språkrådet.
