Dårligst i landet på forebyggende helsearbeid

Bare hver tredje kommune i Østfold har en frisklivssentral for å forebygge livsstilssykdommer. Fagfolk mener at dette er uheldig siden mange østfoldinger trenger hjelp med kosthold, røykeslutt og hjelp til å komme i gang med et mer fysisk aktivt liv.
Sarpsborg kommune la ned sin frisklivssentral ved nyttår.

– Vi i faggruppen for fysioterapeuter, føler at det var et steg bakover for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i Sarpsborg, sier Vidar Brattsberg, vikarierende teamleder for fysioterapeutene ansatt i Sarpsborg kommune.

Dårligst i landet

I landets beste fylke på statistikken, Buskerud, har over 90 prosent av kommunene en frisklivssentral. I Østfold har så vidt over 30 prosent av kommunene en frisklivssentral, dårligst i landet i 2015.

– Østfold og Nedre Glomma har større problemer med livsstilsrelaterte sykdommer, enn resten av landet. Det skulle tilsi at vi skulle legge til noen ekstra kluter på det helsefremmende og forebyggende arbeidet, men vi gjør dessverre det motsatte, fortsetter Brattsberg.

Han frykter at en del av dem som ikke får hjelp nå, kommer tilbake som pasienter om få år.

Hadde gode resultater

Frisklivssentralen i Sarpsborg ble opprettet i 2012.

– Det spesielle med den var å få folk i bedre form og kanskje også bidra til at de spiste sunnere. Det er lettere å få til en endring av livsstilen hvis flere står

sammen i en gruppe. Da blir det mye lettere å få til en endring enn om man står alene, sier leder i LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Sarpsborg, Hans Ellingsen.

Han mener at erfaringen med frisklivssentralen var så god at den burde blitt opprettholdt.

– Særlig på bakgrunn av at kostnadene som ikke var mer enn omkring 800 000 per år. De greide å få folk tilbake i jobb og da tjener jo kommunen penger på dette, avslutter han.

Hard kamp om penger

Frisklivssentralen ble lagt ned fordi kommunen måtte spare penger i årets budsjett.

– Det er et tiltak vi gjerne skulle videreført, men i en virkelighet der vi skulle spare 60 millioner kroner hadde vi ikke nok til å videreføre det. Valget stod mellom å kutte i pengebruken for å få full eneromsdekning på sykehjem, opprettholde utekontakten, demensteam og mange andre gode formål, sier leder av komité for tjenesteutvikling Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap).

Hun har et ønske om at kommunen skal kunne satse mer på forebyggende arbeid.

– Vi ønsker jo fortsatt å kunne jobbe bredt på folkehelsefronten i Sarpsborg. Derfor jobber vi nå med en folkehelseplan og jeg er sikker på at dette tilbudet vil bli diskutert i forbindelse med det, avslutter Bjørnebekk-Waagen.