Østeuropeere blir etterlatt i kulda

De sosiale tilbudene for Oslos rusmisbruker og hjemløse overstrømmes av østeuropeere som ikke har noe sted å bo.

Inger Brenden jobber som miljøarbeider for Frelsesarmeen. Hun opplever at flere og flere østeuropeere kommer til Frelsesarmeens dagsenter for å få hjelp.

– De finner fort veien til oss når de kommer til landet. Det er vel jungeltelegrafen, sier Brenden.

• Les: Livet snudd på hodet for uteligger

Øremerkede midler

Men selv om de vil hjelpe, har ikke organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon nok ressurser. Pengene de får fra kommunen er ofte øremerket til egne grupper som for eksempel rusmisbrukere. Dermed blir østeuropeerne etterlatt i kulda.

– Det føles helt forferdelig å si nei. Man føler seg som den store stygge ulven. Jeg forstår jo at folk ønsker seg en dusj og rene klær. Derfor pleier jeg å si ja den første gangen de kommer, men de er jo ikke i målgruppen, sier Inger Brenden.

– Humanitær plikt

Sturla Stålsett, som er generalsekretær i Kirkens Bymisjon, synes ikke at politikerne tar nok ansvar for disse menneskene.

– Vi har fått tydelige signaler fra sosialbyråd Anniken Hauglie om at mennesker ikke skal sove ute i kulden uavhengig av hvor de kommer fra. Det politiske signalet har tydeligvis ikke trengt ned i forvaltningen, sier Stålsett.

Han legger til at det er mange forskjellige grunner til utlendinger er i Norge akkurat nå.

– Det som spiller er rolle er at de er her nå og nå er det kaldt. Da er det en humanitær plikt å sørge for at folk ikke sette liv og helse på spill fordi de må være ute i desemberkulden i Oslo.

Anbefaler dem å reise hjem

Sosialbyråden i Oslo Anniken Hauglie har forståelse for at de hjemløse østeuropeerne er i en vanskelig situasjon.

– Men man har jo ansvar for sitt eget liv også og jeg vil jo anbefale dem å kanskje reise hjem for å se om de kan få bistand fra sitt eget sosialvesen, sier Hauglie.

Dersom de som er her ikke har andre alternativer, sier Hauglie at de har rett til å oppsøke tjenestene for råd og hjelp. Likevel mener sosialbyråden at problemet ikke er så stort som for eksempel Frelsesarmeen vil ha det til.

– Jeg har snakket med både Frelsesarmeens og Kirkens Bymisjons møtested i dag og jeg har ikke fått noe inntrykk av at det er en akutt situasjon akkurat nå. Vi følger likevel utviklingen nøye fra dag til dag for å se om det er nødvendig å iverksette ekstratiltak.