Det er selvfølgelig altfor tidlig å slå dette fast som et faktum. Likevel er det flere tegn i tiden som gjør at flere og flere begynner å tro på vinter-OL i Oslo om åtte år.
Det mest åpenbare er at de kanskje argeste konkurrentene har kastet inn håndkleet, først München og nå sist Stockholm/Åre.
Widvey tolkes positivt
Også de nye signalene fra kulturminister Thorhild Widvey blir tolket positivt på ja-siden i Oslos politiske miljø.
Denne uka ble det kjent at kulturministeren stiller klare krav for å innfri Oslo kommune og Norges Idrettsforbunds søknad om statsgaranti. Og uten en garanti fra staten, er det bare å glemme OL.
For å stille en garanti krever Widvey at Oslo velger billigste løsning for OL-landsbyen med deltagerlandsby, medielandsby og mediesenter. Det betyr at Kjelsrud vis-à-vis IKEA i Groruddalen vrakes til fordel for det nær tre milliarder kroner rimeligere Økern-alternativet.
At Widvey involverer seg på denne måten, blir tolket som et tegn på at kulturministeren er innstilt på å si ja til statsgaranti dersom visse forutsetninger blir innfridd.
LES OGSÅ: Regjeringen vraker Groruddals-OL
LES OGSÅ: Kan bli skiarena tross OL-vraking
Så billig som mulig
Og en av de viktigste forutsetningene er altså: Gjør dette så billig som mulig.
Ikke minst indremedisinsk er det nok viktig for kulturministeren å bekjentgjøre at hun jobber aktivt for å kutte OL-kostnader. Først skal regjeringskollegiet overbevises om at tosifrede milliardbeløp skal brukes på en idrettsfest, og det er nok av OL-skeptikere både i Fremskrittspartiet og Høyre.
Sier regjeringen ja, skal alle distriktsrepresentantene på Stortinget overbevises om at det er vel anvendte skattekroner å pøse penger inn i det sentrale østlandsområdet.
Da er byutvikling i Groruddalen et særdeles dårlig argument, i hvert fall dersom skattebetalere i Nord-Norge og på Vestlandet skal betale ekstraregninga for en "transformasjonskraft" på Kjelsrud, for å bruke ett av OL-byråd Hallstein Bjerckes favorittuttrykk.
Grasrotopprør
Med et OL-ja blinkende i det fjerne, er det særlig én ting Oslo-politikerne er opptatt av. Det er at den potensielle vertsbyen fremstår så samlet og entusiastisk som det overhodet lar seg gjøre.
Da er et grasrotopprør i Groruddalen over et tapt skistadion på Grorud det OL-tilhengerne trenger aller minst.
Folk flest i Groruddalen gir blaffen i om OL-landsbyen havner på Kjelsrud eller på Økern. At Paralympics og OL-øvelsene i skiskyting blir avviklet på Grønmo i stedet for på Grorud er også til å leve med for de fleste.
Men at etterbruksanlegget som en skiskytterarena ville vært en garanti for forsvinner, har satt sinnene i kok.
Skiskyting i pukkverk
Historien er kort fortalt denne: Helt siden det var snakk om å søke vinter-OL i 2018, har plan A vært å bygge hovedarenaen for skiskyting og Paralympics i Lillomarka et sted i Groruddalen.
Området rundt pukkverkene på Grorud har vært det mest aktuelle lokaliseringsalternativet.
Her ligger det i dag et nokså primitivt skianlegg ved navn Lillomarka Arena. Tanken har vært å forvandle dette til et moderne rekrutteringsanlegg for alle typer skiidrett, en etterbruksarena med OL som drahjelp.
Nylig ble området på Grorud vraket som OL-anlegg til fordel for Grønmo, den nedlagte søppelplassen på diametralt motsatt side av byen.
I idrettsmiljøet i Groruddalen er skuffelsen forståelig nok stor. Også lokalpolitikere har begynt å murre. Blant annet har lederne for Arbeiderpartiets fire bydelslag i dalen skrevet protestbrev til partistyret og bystyregruppa. Her krever de at Arbeiderpartiet holder fast ved målet om å utvikle Lillomarka Arena.
Ja takk, begge deler
Og når bystyret neste onsdag skal behandle saken om plassering av OL-anleggene, vil de understreke viktigheten av en utbygging av Lillomarka Arena selv om selve OL-arenaen for skiskyting og paralympiske øvelser havner på Grønmo.
Grunnen til at politikerne omtaler Lillomarka Arena i positive ordelag, er ikke bare at de ser behovet for et rekrutteringsanlegg for skisport på denne siden av byen.
Roe gemyttene
Det er like mye for å roe gemyttene i Groruddalen. Oslo-OL skal fremstå som minst mulig konfliktfylt lokalt overfor nasjonale myndigheter.
Så spørs det hvor mye relativt uforpliktende formuleringer er verdt uten at løftet om å bygge Lillomarka Arena blir gjentatt i et budsjett, med en sekk penger hengende ved seg.
Aller først kan jo Oslo2022-entusiastene krysse fingrene litt ekstra for norsk suksess i Sotsji. Det er ingenting som skaper mer OL-eufori enn norsk gullrush. Det viste ski-VM i Oslo i 2011 til fulle.
